Pris- og lønnsveksten har det siste året langt overskredet målet til Norges Bank om en jevn årlig stigning på rundt 2 %. Dette kan få store konsekvenser for økonomien.
Utfordrende situasjoner krever tøffere tiltak, og siden juni 2022 har Norges Bank besluttet flere doble rentehevinger på 50 prosentpoeng, før styringsrenten senest i november ble hevet med 0,25 prosentpoeng – til 2,5 %. Under pandemien lå renten på historisk lave 0 %.
– Den lave renten under pandemien, kombinert med at folk satt mye hjemme, ga en voldsom økning i oppsparte midler. Da samfunnet åpnet opp, økte også forbruket voldsomt. Det hever etterspørselen etter varer og tjenester – og da stiger også både priser og lønnsnivå.
– Siden gjenåpningen har inflasjonen hatt en betydelig økning. Dette har vi utallige eksempler på: Det kan potensielt skape store utfordringer på både kort og lang sikt. Det er dette Norges Bank med sine rentehevinger nå forsøker å forhindre, forklarer Lendos forbrukerøkonom, Sharon Lavie.
Prioriteringer er alfa og omega når man møter økonomiske utfordringer. Her er de, sortert fra de viktigste, til grepene du kan ta når du er ovenpå igjen:
Gå gjennom bankutskriftene dine fra de siste månedene. Kategoriser utgiftene, i for eksempel følgende kategorier:
Nødvendige utgifter slipper du ikke unna, dette er for eksempel boliglån/husleie, barnehage/SFO, studielån, og forsikringer.
Du kan selge boligen og flytte inn i noe billigere. Det kan utgjøre store forskjeller i hverdagsøkonomien. Du kan også finne deg et billigere leieobjekt et annet sted, og spare mye.
– Er du villig til å bytte sentral beliggenhet eller balkong og peis mot en reduksjon i månedlige utgifter på 2000 kroner i måneden, gjør du virkelige forandringer: Du sparer hele 24 000 kroner i året, sier Lavie.
Dersom du har dyre smålån og kreditter, og du har et studielån, bør du vurdere å be om avdragsfrihet på studielånet og bruke pengene til å nedbetale dyr gjeld.
Strømprisene er ustabile, og strømavtaler kan byttes eller forhandles. Let etter en bedre avtale, og bytt med én gang. Det er fort gjort: Gjør en avtale med det nye selskapet, så ordner de resten. Det samme gjelder mobilabonnement. Her er det penger å spare.
Når det gjelder innkjøp: Pass på å undersøke tilbudsdisken og tilbudsaviser jevnlig. Her finner du helt fine varer til sterkt rabatterte priser – gjerne opptil 40-50 %. Det neste punktet er enda viktigere: Sett av tid til å planlegge alle innkjøp.
Kjøp det du trenger i løpet av uken på én enkelt tur på butikken. De fleste av oss har erfart at spontane handleturer nesten alltid ender med flere uplanlagte – unødvendige – innkjøp. Pass på å ikke være sulten når du handler. Da er sannsynligheten mye høyere for at du kjøper unødvendige matvarer og snacks.
Allerede når du går gjennom bankutskriftene, vil du legge merke til en del ting som er åpenbart unødvendige utgifter. Kaffe for en hel uke koster omtrent det samme på butikken som én kaffe fra kafé på vei til jobb.
– Slik vil du fort få overblikk over hvor du kan spare. Kaffen på vei til jobb, som koster 37 kroner, koster deg 740 kroner i måneden og 8880 kroner i året. En utgift de fleste ikke tenker over når de «tæpper» kortet, men som altså kan være helt utslagsgivende for budsjettet, sier Lavie.
Fire strømmeabonnement til 70 kroner i måneden, koster deg 280 kroner i måneden og 3360 kroner i året. Trenger du virkelig alle sammen, eller kan du ha et én måned og et annet neste, om du bare følger litt med på hva som finnes av innhold?
Dyr gjeld er det som virkelig kan få en vanskelig situasjon til å føles helt umulig. Det finnes likevel ting du kan gjøre for å bedre situasjonen:
– Undersøk om du kan refinansiere gjelden. Da tar du opp et nytt lån med lavere rente, og betaler ned hele det opprinnelige lånet. Slik får du romsligere hverdagsøkonomi. Aller helst bør du vurdere om du kan bruke noe av overskuddet til å betale ned det nye lånet raskere. Jo før du er kvitt gjelden, desto raskere blir fremtidsutsiktene og hverdagen mye enklere, forklarer Lavie.
Her kan du søke om refinansiering hos flere banker, og se om du kan spare penger.
Har du kvittet deg med dyr forbruksgjeld, bør du vurdere å spare til en buffer. Dette kan du gjerne også begynne med så snart du ser at du har skaffet deg overskudd. Del overskuddet i to og bruk halvparten til å betale ned ekstra avdrag på boliglånet, og den andre halvparten setter du inn på en sparekonto eller høyrentekonto som du skal ha som en buffer.
– En bufferkonto bør alle som har overskudd ha: Penger du setter inn på en sparekonto som du aldri rører før det er strengt nødvendig. Det er når det i fremtiden igjen dukker opp økonomiske utfordringer. Ikke nødvendigvis en nasjonal økonomisk krise, men en vannlekkasje i leiligheten, hvitevarer som går i stykker, en bil som må på reparasjon, avslutter Lavie.
Så snart du har kommet deg såpass ovenpå at du har litt å gå på, kan du vurdere å betale større avdrag på boliglånet.
– Dette er penger du betaler til deg selv, på sett og vis. Jo mer du betaler ned på boliglånet ditt i løpet av året, desto raskere vokser verdiene dine. Neste gang du selger leiligheten eller huset, vil du ha større valgfrihet når du kjøper en ny – og slik vil det fortsette, om du fortsetter de gode vanene du tillegger deg nå.
Å investere i fond betyr kort fortalt at du plasserer pengene dine i verdipapirmarkedet, sammen med andre som ønsker å spare. Du kjøper da andeler i fondet du har valgt deg ut, og får avkastning etter hvor mange andeler du eier. Det finnes en rekke ulike typer fond, som kan ha høyere eller lavere risiko, og det kan variere hvor mye du må betale i kostnader og gebyrer for at noen forvalter fondet du har investert i. Indeksfond og aksjefond er blant de vanligste for ferske fondssparere, og noen oppretter for eksempel pensjonssparing i fond.
Hvorvidt du skal sette penger i fondssparing, avhenger av det økonomiske spillerommet du har i hverdagen. Det vil som hovedregel være en god anbefaling å betale ned på gjeld før du begynner å investere i fond, som kan ha en høyere risiko. Nettopp fordi det er knyttet større risiko til å investere i fond enn det er å for eksempel sette pengene på en sparekonto, bør du nøye vurdere denne risikoen opp mot den potensielle gevinsten du kan få. Historisk sett vil sparing i fond lønne seg ved langsiktig sparing.
– Om du skal investere penger i fond, bør du først se på hvor lenge du planlegger å la pengene stå, altså hva slags tidshorisont du har på sparingen. Jo lenger tidshorisont du har på sparingen, jo større svingninger kan du tåle, og jo høyere avkastning kan du få på investeringen din. Med dagens rentenivå vil nemlig fondssparing kunne gi deg høyere avkastning enn du får på sparekontoen. Om du derimot planlegger å bruke pengene til egenkapital på drømmeleiligheten allerede neste år, vil risikoen for å gå i tap være for stor til at det vil lønne seg å investere dem i fond, sier Sharon Lavie.
