Slik bruker du skattepengene smart – og slik unngår du restskatt
Her er tipsene til hvordan du best bruker skattepengene, og hva du skal gjøre dersom du må betale restskatt.
11.11.2022
I år kommer skattemeldingen for lønnsmottakere og pensjonister i mars, og den viser en foreløpig oversikt over din økonomi. Her kan du sjekke tallene som Skattemyndighetene hadde på din inntekt, formue og gjeld per 31.desember året før. Dersom tallene stemmer, trenger du ikke å foreta deg noe. Om du finner opplysninger som må oppdateres, retter du opp disse før du sender inn skattemeldingen. Skattemeldingen gir deg en foreløpig beregning over hvorvidt du har betalt for mye skatt i fjor, og dermed får penger igjen, eller om du har betalt for lite og må betale inn det resterende som restskatt.
Den foreløpige beregningen fra Skatteetaten viser at de heldige 2,8 millioner nordmennene som har penger tilgode, vil få i underkant av 12 000 kroner hver inn på konto når skatteoppgjøret foreligger. For de rundt 800.000 personene som må betale restskatt, må i snitt rundt 26.000 kroner betales til skattemyndighetene. Mange oppfatter disse pengene som en gevinst eller straff, men de er i realiteten bare et resultat av at du ikke har sjekket skattekortet ditt godt nok gjennom fjoråret.
– Får du penger igjen på skatten, er ikke dette «gratis» penger som skattemyndighetene er så snille at de gir deg, du får faktisk bare tilbake dine egne penger. Og når kemneren sender et krav om innbetaling av restskatt, er det fordi du ikke har oppfylt dine forpliktelser som skattebetaler året før. Har man god kontroll på skattekortet sitt, skal man i prinsippet helst gå i null, sier Sharon Lavie.
Bruk pengene du får igjen fornuftig
De aller fleste som får varsel om at de har penger tilgode, oppfatter likevel disse pengene som en kjærkommen bonus. Fordi pengene som regel blir utbetalt rett før sommerferien, velger mange å oppgradere ferien, og unne seg litt ekstra luksus. Kristoffer i Lendo har full forståelse for dette, men anbefaler likevel å bruke fornuften når det plutselig står noen ekstra tusenlapper på konto.
– Det aller første du bør gjøre er å betale ned dyr forbruksgjeld, dersom du har slike lån eller kreditter. Skattepengene gir deg en gyllen mulighet til å få kredittkortet ditt i null, eller å betale ned et større avdrag på forbrukslånet. Det vil gi deg en stor gevinst i form av at renteutgiftene dine blir kraftig redusert fordi du betaler ned lånet raskere, sier hun.
Dersom du ikke har slik forbruksgjeld, anbefaler hun å bruke pengene på større innkjøp eller investeringer som ny vaskemaskin eller oppussing. Mange gjør slike innkjøp på kreditt gjennom året, og ved å heller bruke skattepengene til dette, slipper du store rentekostnader og gebyrer knyttet til dette.
Det kan også være smart å sette til side noen kroner til en buffer. På den måten er du forberedt dersom du får uforutsette utgifter, som en tannlegeregning eller en bilreparasjon.
– Mange har en stram hverdagsøkonomi, og det er ikke alle som har mulighet til å sette til side penger til en buffer hver eneste måned. Da blir man ekstra sårbar når det plutselig kommer en stor regning som skal betales, og terskelen for å ta opp et dyrt forbrukslån blir lavere. Når skattepengene kommer inn på kontoen, vil det gi mange en reell sjanse til å opparbeide seg denne bufferen, mener hun.
For de som har muligheten, vil det å sette pengene i for eksempel fond eller på aksjesparekonto kunne gi god gevinst. Dersom du er under 34 år, vil det å fylle opp BSU-kontoen både lønne seg på sikt og gi deg skattefradrag på neste års ligning. Har du satt inn det maksimale sparebeløpet på 20.000 kroner i løpet av et år, oppnår du et skattefradrag på 4.000 kroner, dersom du ikke eier egen bolig.
Når kommer skattepengene?
Fristen for å sende inn eller godkjenne skattemeldingen er 30.april for vanlige lønnsmottakere. Når Skatteetaten har mottatt din skattemelding, tar det fra noen uker til seks måneder før den er ferdigbehandlet og du får skatteoppgjøret ditt. Ifølge Skatteetatens nettsider,vil de fleste elektroniske brukerne få skatteoppgjøret sitt mellom 26.mars og 22. juni. Skatteoppgjøret for alle skal derimot være klart i slutten av oktober.
Skatteoppgjøret viser det endelige regnestykket over hvor mye skatt du skulle betalt med tanke på inntektene dine, og hvor mye du faktisk har betalt. De aller fleste vil motta dette i perioden mellom mars og juni, men dersom du for eksempel har et enkeltpersonsforetak er behandlingstiden noe lenger og du kan oppleve at du ikke har «fasiten» på skatteoppgjøret ditt før i oktober.
Datoen for utbetaling av penger du har tilgode, varierer etter når du får skatteoppgjøret. Pengene er som regel på konto tre uker etter skatteoppgjørsdatoen, som du finner øverst i høyre hjørne på skatteoppgjøret ditt. Beløp under 100 kroner utbetales ikke, og dersom du har andre utestående krav som bidragsgjeld, eiendomsskatt eller andre ubetalte regninger til stat eller kommune, kan disse motregnes fra beløpet du har tilgode. Da vil beløpet du får utbetalt være lavere enn det som står i skatteoppgjøret.
Hjelp! Jeg har fått baksmell!
Dersom skatteoppgjøret ditt viser at du har betalt for lite skatt i fjor, vil du få et krav om å betale inn mellomlegget mellom det du har betalt og det du skulle ha betalt. Dette kalles restskatt, eller på folkemunne: baksmell. Denne skattesmellen kan man unngå ved å jevnlig kontrollere skattekortet gjennom året, og justere opp skattetrekket dersom man for eksempel går opp i lønn eller det skjer andre ting som får innvirkning på økonomien din.
Har du først fått restskatt, må denne betales inn selv om du er uenig og har sendt inn en klage på avregningen. Betaler du ikke, kan du risikere at det blir iverksatt for eksempel tvangstrekk av lønnen din for å få inn pengene. Det vil også påløpe forsinkelsesrenter. I verste fall kan det ende opp med konkursbegjæring eller tvangssalg av eiendeler, for å kreve inn pengene. Du har med andre ord ikke noe å vinne på å unnlate å betale.
– Et krav fra skattemyndighetene er ikke noe du skal la ligge uåpnet i en skuff, får du baksmell må du umiddelbart legge en plan for hvordan du skal betale kravet.
Hva er betalingsfristen for restskatten?
Er beløpet du skal betale under 100 kroner trenger du ikke å betale, da slettes skattekravet automatisk. Alle beløp under 1000 kroner skal betales i ett enkelt avdrag. Fristen for betaling er 20. august for de som får skatteoppgjøret sitt i mars til juni. For de som får skatteoppgjøret sitt 12. august eller senere, er fristen for å betale 3 uker etter datoen skatteoppgjøret var klart. Denne datoen finner du øverst i høyre hjørne på skatteoppgjøret.
Når restskatten din beløper seg til over 1000 kroner, deles det automatisk opp i to avdrag. Får du skatteoppgjøret ditt i mars til juni, skal den første fakturaen være betalt innen 20. august og den andre fakturaen må være betalt innen 24. september. For de som får skatteoppgjøret 12. august eller senere, er fristen for det første avdraget 3 uker etter datoen skatteoppgjøret var klart, og den andre fakturaen skal være betalt senest 8 uker etter at skatteoppgjøret var klart.
Faller betalingsfristen din på en lørdag eller søndag, kan du betale innen første virkedag etter fristen, altså mandagen. Husk at dersom du ikke betaler innen fristen på første fakturaen, regner skattemyndighetene det som om du ikke har betalt i det hele tatt.
Hvordan skal jeg klare å betale restskatten?
Når kravet om innbetaling av restskatt ligger i postkassen, er det lett å bli fortvilet. Særlig dersom økonomien fra før av er anstrengt, kan et skattekrav på flerfoldige tusenlapper få store konsekvenser for hverdagen til den enkelte. Kristoffer fra Lendo mener at man bør holde hodet kaldt når baksmellen er et faktum.
– For det første nytter det ikke å vifte med pekefingeren og si at «Dette kunne du ha unngått og nå kan du skylde deg selv». Når kravet foreligger, er det for sent – da er det lite konstruktivt med surmaget kritikk. Det viktigste er å få betalt kravet innen fristen, slik at det ikke påløper forsinkelsesrente. Når det er sagt, bør man snarest ta grep om økonomien slik at man unngår at den samme situasjonen oppstår året etter, sier hun.
Kristoffer mener at man bør unngå å ta opp forbrukslån for å betale restskatten, og heller se på om det finnes andre muligheter for å få betalt kravet.
– Tar du opp et forbrukslån eller bruker kredittkortet, erstatter du ofte et problem med et annet. Slike kortsiktige lån eller kreditter skal betales tilbake til høye renter og gebyrer. Dersom beløpet du har fått i restskatt er høyere enn det du klarer å dekke inn med lønn eller andre inntekter, bør du vurdere å bruke feriepengene dine for å betale baksmellen. Å be banken din om en avdragsfri måned på boliglånet, eller be om et privat lån fra en i familien din, kan også være et alternativ, sier hun.
Slik unngår du restskatt
runnen til at du får restskatt, er som regel at de endelige tallene for inntekt og fradrag avviker fra som lå til grunn for skattekortet ditt. Det enkleste grepet du kan ta for å forhindre at du får baksmell, er derfor å holde et øye med skattekortet ditt. Sjekk at beregningsgrunnlaget for skattekortet stemmer overens med dine inntekter og utgifter. Dersom det skjer endringer som gjør at for eksempel inntekten din stiger i løpet av året, bør du kontrollere om du bør justere skattetrekket ditt deretter. Betaler du for lite skatt gjennom året, må pengene betales som restskatt året etter. Kristoffer mener at det er greit å være føre var gjennom året.
– En god huskeregel kan være at dersom du «plutselig» får mer penger å rutte med, og endringen ikke gjelder bare én måned, bør du sjekke om skattekortet ditt bør justeres. Dersom en lønnsøkning eller rentenedgang gjør at lommeboken blir tykkere, skal du antakeligvis ut med noen flere kroner i skatt også, sier hun.
Innhold i artikkelen
