En smell trenger ikke alltid å smelle: – Mine problemer lå stille og ventet
Influencer Beatrice Bjørnerud har noe viktig å dele. Historier som ligner hennes viser seg nemlig å være vanlige, men få vil fortelle dem. Kredittkortgjelden hennes ble så uhåndterlig at det ble umulig å reise seg fra sengen. Her forteller hun historien om det, og om hvordan hun til slutt kom seg opp. Hun tror mange vil kjenne seg igjen.
/f/66906/1190x655/a9be03031f/img_2438.jpg)
Frykt og avsky på YouTube-kanalen
Beatrice hadde nylig utvidet merkevaren sin. Hun skulle ut i flere kanaler, hun skulle dekke flere temaer, hun skulle lage mer innhold. Og slik ble det: Hun utvidet med både flere flater og ny tematikk. Da hun opprettet YouTube-kanalen sin, var det med planer om å lage innhold som tok utgangspunkt i hennes eget liv. Hun ville vise fram nye klær, reise, snakke om reise, ta med følgerne på restaurant, spise god mat hjemme, og prate om livet sitt. Så ble hun redd.
– Da jeg hadde opprettet YouTube-kanalen min ville jeg poste en video der jeg viste fram nye klær. Men det føltes absurd å skulle lage en video der jeg bare viste fram to nye plagg. Så jeg endte opp med å kjøpe en hel eske med klær. Jeg hadde trigget et eller annet i meg selv, og plutselig utviklet det seg en frykt for at folk skulle tro jeg hadde dårlig råd. Senere fulgte den meg overalt – på restaurant, ut på byen, overalt der jeg skulle bruke penger sier Beatrice, og etter en kort pause legger hun til:
– Og frykten for å bli avslørt som en person med lite penger, førte paradoksalt nok til at jeg brukte enda mer penger, og naturligvis endte opp med stadig mindre og mindre også, sier hun.
Nå begynner varsellampene å blinke. Det vil si, de har nok blinket en stund. Men Beatrice velger å ignorere og fortrenge tanker som ikke hører hjemme der det skal foregå noe som er gøy. Og det aller meste er morsommere enn å tenke på bunnløs gjeld.
Beatrice bygger et luftslott
Influencer-inntektene holder ikke. Heller ikke med inntektene fra deltidsjobb nummer to strekker pengene til. Likevel flyter pengene, sminken, de nye klærne, reisene. Der Beatrice er, er også kredittkortet. Hun kunne allerede da hun var liten forsvinne inn i fantasier om et liv helt ubundet av økonomi. Hvor fri ville hun ikke følt seg om hun alltid hadde mer enn hun trengte, og aldri måtte nekte seg noe som helst?
Når hun snakker igjen, er det helt tydelig at dette er alvor for henne:
– Jeg tror nok situasjonen jeg havnet i var et resultat av mange forskjellige ting. Men det er ting i oppveksten min som jeg tror bidro mye til at jeg møtte situasjonen som jeg gjorde. Og det er det at jeg alltid følte meg begrenset og vingeklippet av dårlig økonomi. Jeg hadde aldri råd til å kjøpe det jeg ville da jeg var yngre, jeg kunne aldri gjøre det jeg ville. Alt måtte vurderes nøye, sier Beatrice og stopper opp.
– Det var derfor jeg hadde så utrolig lyst til å leve godt og leve fritt da jeg endelig skulle stå på egne ben, med egne penger, i mitt eget liv. Jeg hadde et så sterkt ønske om å ha nok, og helst mer enn nok, sier Beatrice, ikke helt uten lengsel i stemmen.
– Derfor overså jeg kanskje alle de røde flaggene da de først begynte å vise seg. Det sterke ønsket om å ha nok penger, og fornektelsen av at jeg nettopp ikke hadde det, skapte åpenbart en ond sirkel. Kredittkortet tillot meg å leve som jeg hadde drømt om, samtidig som jeg var sjokkerende effektiv da det gjaldt å fortrenge det som faktisk var tingenes tilstand: Jeg hadde gjeld – mye gjeld. Og at dette ikke kunne vare.
/f/66906/1273x925/5b6418e8ef/img_2442.jpg)
Ingen røde flagg skal bremse festen
Men det finnes mange veier til glemsel. Andre ganger, når det av den ene eller andre grunnen ikke var rom for fornektelse, kunne Beatrice roe seg ned ved å overtale seg selv om at inntektene hennes snart ville bli høyere, og at det da ikke ville være noe problem å begynne å betale ned gjelden. I mellomtiden lå det store beløp og fristet på kredittkortet i vesken. Alltid tilgjengelig, dersom noen skulle kunne tenke seg å ville leve uten begrensninger, en liten stund.
– Pengene var så tilgjengelige. Selv om jeg var ung fikk jeg ganske store summer i kreditt, fordi jeg hadde hatt høy inntekt tidligere. Så selv om dette var beløp jeg ikke hadde noen mulighet til å betale tilbake, så var det jo fristende å bruke det. Og det gjorde jeg jo også, sier Beatrice.
Beatrice hadde ganske tidlig i prosessen sett at gjelden begynte å hope seg opp. Varsellampene var der, men det var langt mer fristende å ignorere faresignalene, fortrenge urovekkende tanker, fortsette å ha det gøy, og betale minstebeløpene hver måned.
– Jeg kunne gjøre hva som helst. Jeg kunne dra til New York og shoppe, den sminken jeg hadde lyst på kunne jeg vel bare bestille, den drinken kostet jo ingenting, så den kunne vel ikke skade, åja, en eske med klær? Send dem over! Og sånn rant pengene avgårde, samme vei som dagene og nettene, sier hun.
Les hele historien til Beatrice:
1. Hvem som helst kan gå på en smell: – Jeg levde et liv jeg ikke hadde råd til
2. En smell trenger ikke alltid å smelle: – Mine problemer lå stille og ventet
3. Beatrice møter veggen: – Det ble veldig mørkt, veldig raskt
4. Det umulige blir mulig: – Åpenheten reddet meg
5. Det løsner, endelig: – Jeg kan begynne å leve igjen
6. Beatrice vet at hun ikke er alene: – Du må bare prøve ditt beste igjen i morgen
Hvorfor snakker Lendo om dette?
Hver måned snakker vi med tusenvis av nordmenn. Mange av dem har ventet altfor lenge med å snakke om problemene sine, og sliter derfor med å finne en løsning. Hvis vi kan få nordmenn til å være åpne om sine økonomiske problemer, kan vi også hjelpe dem med å løse dem - før det har gått for langt.
Lendo er eid av Schibsted, og er en tjeneste som hjelper nordmenn med å komme i kontakt med flere banker samtidig.
