Hvor mye skal jeg skatte?

Alle som har en eller annen form for inntekt må betale skatt. Vi betaler inn en viss del av lønningsposen vår til fellesskapet, i bytte mot tjenester som helsevesen, motorveier og skolegang for alle. Også de som mottar ytelser eller utbetalinger fra NAV, som uføretrygd, sykepenger eller pensjon, betaler en prosentandel av dette tilbake i skatt. 

I Norge betaler vi både indirekte skatt som for eksempel merverdiavgift, som du betaler når du handler en vare eller en tjeneste, og direkte skatt som er en prosentandel av inntekten vår. Hvor mye den enkelte betaler i inntektsskatt varierer blant annet ut fra hvor høy inntekten er, hvor mye gjeld man har og hvilke fradrag man har rett på.

Alle lønnsmottakere har rett på det som kalles et personfradrag og et minstefradrag, som trekkes fra når skattetrekket skal beregnes. Det betyr at man i prinsippet ikke betaler skatt for hele inntekten sin, men bare beløpet som er igjen når person- og minstefradraget er trukket fra summen. 

som ikke regnes som skattefrie småjobber. De fleste tenker først og fremst på arbeidsinntekt når de hører ordet «personinntekt», men begrepet dekker videre enn som så.

Også sykepenger eller arbeidsledighetstrygd er slik inntekt, det samme gjelder pensjon, fødselspenger og godtgjørelse man får som som medlem av et styre.

Det finnes noen inntektskilder som er skattefrie, og disse er det egne regler for. 

Kort fortalt innebærer reglene at dersom du i løpet av året ikke tjener mer enn 1000 kroner hos én arbeidsgiver, trenger du ikke betale skatt av det. Jobber du i hagen, med bilen eller på fritidseiendommen til en privatperson, kan du tjene opptil 6 000 kroner i løpet av året hos denne personen uten å måtte betale skatt. På skatteetatens nettsider finner du mer informasjon om slike skattefrie småjobber.

Når skatten din skal beregnes, tas det høyde for hvor mye gjeld du har - eller rettere sagt hvor mye du vil komme til å betale i gjeldsrenter i løpet av året. Du kan få fradrag for det du har betalt i gjeldsrenter, forsinkelsesrenter eller rentefordel av rimelig lån fra arbeidsgiver. Du får vanligvis fradrag for alle renter du har betalt i løpet av inntektsåret, og gjeldsrentene føres i skattemeldingen. 

På skatteetatens skattekalkulator kan du også legge inn forventet inntekt og gjeld for året, for å få et estimat på hvor mye skatt du skal betale.

Selv om det kan virke som et gode å kunne trekke fra så mye gjeldsrenter som mulig, for å sikre seg lavere skattetrekk, vil det alltid lønne seg å ha en balansert og ryddig økonomi.

Dersom du har mange dyre smålån og kreditter, vil det i de aller fleste tilfeller lønne seg å samle disse til ett, felles lån gjennom refinansiering. Da kan du få gunstigere betingelser, i tillegg til at du får færre kreditorer å forholde deg til.

Mange er usikre på hva som er forskjellen på et tabellkort og et skattekort hvor du trekkes etter en fastsatt prosentsats.

Et tabellkort er basert på et forhold mellom inntekt og fradrag, og jo høyere månedsinntekten din er, jo mer må du betale i skatt. Det er som en trapp - jo høyere trinn lønnen din befinner seg på, jo høyere blir beløpet som trekkes i skatt.

For å unngå å gå på en smell når skatten din beregnes ved hjelp av et tabellkort, må du sørge for at informasjonen om både skattepliktig inntekt og fradrag hele tiden er oppført med riktig beløp. Blir det endringer, må du sørge for at informasjonen oppdateres. Når du har tabellkort, er det også viktig at det bare er hovedarbeidsgiveren din som bruker dette. 

For all annen inntekt, som for eksempel om du har en ekstrajobb i helgene, må biarbeidsgiveren din bruke prosenttrekk. Overtid og bonus skal det også trekkes prosenttrekk på, også av hovedarbeidsgiveren din.

Når du har et skattekort som er et prosentkort, skal arbeidsgiveren din trekke en fast prosent av lønnen din i skatt. Prosenten er basert på den inntekten og de fradragene som

Skatteetaten har tilgang til i ditt siste skatteoppgjør.

Du kan også gå inn og endre disse opplysningene dersom du for eksempel har fått høyere lønn, og det vil da foretas en ny beregning.

Dersom du ikke endrer opplysningene selv om du har fått lønnsøkning, vil du måtte betale en restskatt.

På samme måte vil du få tilbake penger på skatten dersom du har gått ned i lønn eller har fått høyere gjeld, men ikke har oppdatert opplysningene som ligger til grunn for skattekortet ditt.

Dersom du tjener mindre enn 55 000 kroner, kan du få et frikort som forteller arbeidsgiveren din at det ikke skal trekkes skatt av lønnen din. Du må være oppmerksom på at dette beløpet inkluderer all skattepliktig lønn, sykepenger og feriepenger.

Både feriepengene du tjente opp i fjor og som du har fått utbetalt inneværende år, og feriepengene du får hvis du slutter i jobben i år, skal regnes med. Det er med andre ord ikke så mange ordinære, voksne arbeidstakere som kan nyte godt av frikortordningen. 

Som vanlig lønnsmottaker, betaler du skatten løpende gjennom året. Når lønnen din utbetales, er skatten allerede trukket fra og du trenger ikke tenke mer på det. 

Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, må betale forskuddsskatt.

Også privatpersoner som har høy formue eller for eksempel høye leieinntekter skal betale forskuddsskatt. Pengene betaler du som en vanlig regning, som kommer fire ganger i året. Skatteetaten bruker informasjon fra det siste skatteoppgjøret ditt for å regne ut om du skal betale forskuddsskatt.