Å få pensjon innebærer at du får utbetalt penger også etter at du har sluttet å jobbe. I Norge får alle over 67 år alderspensjon fra Folketrygden, altså staten, uavhengig om du har stått i betalt arbeid eller ikke. Alderspensjonen er relativt lav, og dersom det kun er disse pengene man får utbetalt som pensjonist, kan det bli vanskelig å ting til å gå rundt. Størrelsen på pensjonsutbetalingene fra staten avhenger av hvor lenge du har jobbet og av hvor høy inntekt du har hatt, og alderspensjonen er som regel bare én del av den totale pensjonen du får. Det finnes flere gode tjenester på nettet som hjelper deg med å regne ut hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden.
Det er også vanlig å ha en pensjonsavtale gjennom jobben, hvor du får utbetalt pensjon i tillegg til det du får fra Folketrygden. Dette kalles som regel tjenestepensjon og er noe alle arbeidstakere har krav på. Likevel er det ofte sånn at lønningene man var vant til å motta som arbeidstaker har vært en god del høyere sammenlignet med pensjonsutbetalingene. Derfor lønner det seg å spare på egenhånd for å sikre en mest mulig behagelig pensjonstid, uten altfor store økonomiske forandringer fra det livet man har levd.
Det finnes flere gode tjenester og produkter som hjelper deg med å spare til pensjon utover pensjonsavtalen med jobben og fra Folketrygden. Felles for de fleste er at du setter av penger i dag for å kunne dra best mulig nytte av dem flere år frem i tid som pensjonist. Derfor er løsningene ofte satt opp med mål om å gi et best mulig utbytte ved langsiktig sparing. Det viktigste er å finne ut hva som passer best for deg og din livssituasjon, og som samtidig kan være en løsning du kan være fornøyd med over tid. Det kan også være lurt å kombinere flere spareformer, slik at man har flere alternativer å spille på dersom markedet eller din økonomiske situasjon skulle forandre seg.
Spesielt bør du passe deg for dyre og unødvendige gebyrer på det spareproduktet du velger for pensjonspengene dine. Ettersom disse sparepengene skal bli stående over tid, kan små månedlige gebyrer bli til store summer og spise av sparepengene dine.
Uansett hvilken form for pensjonssparing du velger, bør du alltid vurdere å nedbetale gjelden din før du gjør en finansiell investering. De aller fleste av oss har et eller flere typer lån som vi betaler ned på hver eneste måned. Nedbetaling av gjeld gir blant annet sikker avkastning, i tillegg bidrar det til en mindre sårbar økonomi dersom det skulle skje svingninger i markedet eller din livssituasjon skulle forandre seg. Det vil også være gunstig å planlegge for å ha nedbetalt mest mulig av gjelden din før du pensjonerer deg, ettersom de fleste vil oppleve at de får litt mindre å rutte med, sammenlignet med når de fikk lønn av arbeidsgiver.
Nedbetal alltid gjeld som utestående kredittkort eller forbrukslån først. Disse har ofte høyere rente enn for eksempel boliglån og er derfor dyrere. Om du har flere smålån, kan det være smart å refinansiere lånene og prioritere å betale ned dette før setter i gang med pensjonssparing. Ved hjelp av refinansiering kan du vanligvis senke de månedlige gjeldskostnadene dine, og sikre deg bedre betingelser enn om du sjonglerer flere ulike kredittkort eller forbrukslån. Hos Lendo kan du enkelt søke om refinansiering i flere forskjellige banker, for deretter å sammenligne og velge det tilbudet som passer best for deg.
Den nye IPS-ordningen kom på banen i 2017. IPS gir deg skattefordeler for det du du setter av til pensjonssparing, hvor du får skattefordel på over 20 prosent av det du setter inn på en IPS-konto. Som Finansportalen skriver, er IPS et tilbud fra myndighetene for å oppfordre til, og å gjøre det mer gunstig å spare til egen pensjon ved siden av det du får fra Folketrygden og i tjenestepensjon. Du får altså skattefordeler mot at du binder opp sparepengene til pensjon – og du kan ikke ta ut pengene fra IPS-kontoen før du er 62 år gammel.
Når du sparer gjennom IPS er pengene dine fritatt formuesskatt og når du tar ut pengene får du lavere skatt på aksjeavkastningen. Du kan kun sette inn maks 40 000 kroner i løpet av et år, og når du som pensjonist begynner å ta ut pengene må dette foregå og fordeles over ti år. I tillegg skal utbetalingene vare til du er minst 80 år gammel. En av de største fordelene med IPS-ordningen er den nedsatte skatten du må betale. Likevel er det lett å la seg lure av de mange tilbyderne der ute, for denne skattereduksjonen er i prinsippet utsatt skatt som du må betale når du tar ut pengene igjen senere.
IPS-sparing er spesielt gunstig for deg som ønsker å spare til pensjon, men som også vet at du har lett for å bruke pengene til andre ting. Gjennom IPS-ordningen er pengene dine låst frem til du fyller 62, og sånn sett en sikker investering. For å kunne benytte deg av fordelene ved IPS-ordningen må du ha mulighet til å spare ved å sette inn penger til pensjon enten månedlig eller årlig.
Om du har erfaring med fond eller enkeltaksjer, kan det være lurt å opprette en aksjesparekonto til pensjonssparingen din. Hovedfordelene med en slik konto er at du kan kjøpe og selge fond og aksjer innenfor kontoen uten å måtte skatte av pengene du har tjent på sparingen. På denne måten kan du bytte ut aksjefond løpende, uten at trenger å skatte av avkastningen på pensjonssparingen din – frem til du realiserer gevinsten fra aksjesparekontoen. Dette betyr også at du kan fortsette å investere og tjene mer på avkastningen din videre. Sammenlignet med IPS er det ingen bindingstid på denne formen for sparing. Dette kan være gunstig dersom du underveis skulle se at du trenger penger til for eksempel å pusse opp, så du har mulighet til å frigjøre noen av midlene.
Vær likevel forsiktig. Det er lett å la seg friste til å bruke av oppsparte midler. Det er viktig å huske på hvilket mål du har satt deg for pengene. Ser du at fristelsen skulle bli for stor, kan du vurdere å binde sparepengene dine ved hjelp av IPS-ordningen istedenfor. Det kan også være en fordel å både spare i IPS og aksjesparekonto. På denne måten kan du sikre at du både har oppsparte midler som er øremerket pensjon og låst frem til du er 62 år, samtidig som du har sparepenger i en aksjesparekonto som er lettere å få tak i om du skulle trenge det. En aksjesparekonto er ikke egentlig en sparetjeneste, men en brukervennlig investeringskonto som ifølge ekspertene fungerer like bra som som profesjonelle investeringsmetoder.
Denne spareformen passer til deg som vet at du ønsker å plassere og spare penger over tid, men samtidig ikke har lyst til å låse pengene til pensjon. Kapitalforsikring blir også kalt Pensjonskonto, Investeringskonto, Fondskonto og liknende. Navnet avhenger ofte av hvilket formål banken eller selskapet ønsker å markedsføre.
Finansportalen forklarer at når «du investerer i fond eller spareprofiler gjennom en kapitalforsikring, eier du ikke selv aksjene eller aksjefondene, men sparesaldoen din er knyttet til dine investeringsvalg gjennom forsikringsselskapet».
Gjennom en kapitalforsikring investerer du i fond og spareprofiler. Du bestemmer selv hvor mye du skal sette inn og når du skal sette inn penger, og det samme gjelder om du ønsker å ta ut pengene. På samme måte som med aksjesparekonto, kan du her kjøpe og selge aksjer eller fond uten at du må skatte av det. Det er først når du selger fond eller aksjer at du må skatte av gevinsten. Ofte tilbyr også banker at du kan sette opp egne spareavtaler hvor du automatisk blir trukket en sum i måneden, eller du kan velge å sette inn engangsbeløp. Det kan være en fordel å la beløp bli trukket fra kontoen månedlig. Pengene kan deretter stå og gjøre seg fete på for eksempel en fondskonto, ute av syne og ute av sinn – frem til du nærmer deg pensjonsalder.
Det lønner seg å sjekke hvor mye du må betale i gebyrer før du plasserer pensjonspengene dine i fond eller andre spareprodukter.
Det er ofte stor forskjell mellom bankene på hvor mye de tar betalt for å forvalte sine fond. Det er vanlig å måtte betale forvaltningsgebyrer på rundt null til fem prosent årlig om du har pengene dine stående i fond. Dette høres kanskje lite ut, men dersom du ikke tar ut pengene dine før om 30 år, kan prosenten utgjøre en vesentlig forskjell for hva du kan ta ut av gevinst.
Dersom du ikke gjør en grundig undersøkelse av hvor mye du må betale i forvaltningsgebyr, kan du risikere å måtte betale unødvendig mye av pensjonspengene dine i gebyrer. Spesielt viktig er dette for pensjonssparing, for jo lenger du sparer, jo større betydning har gebyrene og andre kostnader for hva du sitter igjen med til slutt.
