Dette er den arven barna av en forelder som går bort har krav på, som utgjør to tredjedeler av den totale formuen, som da skal deles likt mellom barna.
- Det første du må tenke på er pliktdelsarven. Dersom du gir forskudd på arv til ett barn, og ikke til et annet, vil dette tas med i beregningen ved det endelige arveoppgjøret, ved at det barnet som ikke fikk forskuddsarv, blir kompensert for det, før resten av arven fordeles.
De fleste foreldre velger å likebehandle barna i arveoppgjøret og fordeler arven likt mellom dem. Men noen ganger har ett av barna større behov for et forskudd enn de andre. Da kan det være lurt å opprette et testament som dokumenterer at forskuddet skal tas med i beregningen i det endelige arveoppgjøret, slik at man unngår splid i familien i framtiden.
– Det er uansett lurt å opprette et testament – mange uforutsette problemer kan unngås på den måten – men hvis du likevel velger å ikke gjøre det i denne omgang, holder det med et dokument som tydelig uttrykker at den aktuelle verdioverføringen skal anses som forskudd på arv, og at det skal trekkes fra i arveoppgjøret, sier Lavie.
Hvis kun ett av barna mottar forskuddsarv, og det er mange år mellom de forskjellige utbetalingene, må man også ta hensyn til inflasjonen ved det endelige arveoppgjøret. For at forskuddsarv skal inflasjonsjusteres, må også dette fremgå tydelig i testamentet eller dokumentet som ble nedtegnet i forbindelse med forskuddsarven.
Gaver, derimot, kan du gi bort til hvem du vil så lenge du lever. En gave tas heller ikke hensyn til i arveoppgjøret, mens forskuddsarv medregnes: Ifølge arveloven skal beløpet avkortes i arven, dersom dette er nedskrevet, eller hvis man må anta at dette var arvelaterens hensikt. Mottakeren trenger ikke å sende inn en arve- eller gavemelding, med mindre beløpet overstiger 100 000 kroner. Og da er det bare ment som en opplysning som kan forklare formueveksten til mottakeren.
– Hvis du vil gi bort en større gave eller forskudd på arv, og har en formue som tilsier at du skal betale formueskatt, er det lurt å gi gaven eller forskuddet før årsskiftet. Da sparer du 0,85% i formueskatt, i motsetning til om du gjør det rett etter årsskiftet
Ofte ligger mye eller mesteparten av formuen i én eller flere boliger. Hvis du vil gi et forskudd på arv i form av bolig er det flere ting å tenke på. Det første er verdiutviklingen.
Hvis du har råd til det, kan det være lurt å utbetale et beløp tilsvarende verdien av boligen på det tidspunktet den nedarves, til de av arvingene som ikke overtar den. På den måten kan de investere beløpene og utnytte verdiutviklingen, så slipper man inflasjonsjustering ved arveoppgjøret.
En annen ting som er viktig å huske på, er at arvingen også overtar arvelaterens skatteposisjon. Det vil si at dersom arvelateren uansett ville vært skattepliktig ved et eventuelt salg, vil også arvingen være det, uansett om det gjelder primærbolig, sekundærbolig eller fritidsbolig.
Det samme gjelder om forskuddsarven består i én eller flere eiendeler, som så selges videre. Hvis arvelateren kunne solgt eiendelen uten å måtte betale skatt på gevinsten, kan mottaker også gjøre det. Men hvis et salg hadde utløst gevinstskatt hos arvelateren, vil salget også gjøre det for arvingen.
Fler og fler velger også å investere i en sekundærbolig, og da gjerne som utleieobjekt. Det kan både gi god avkastning, og det kan være et skattemessig lurt trekk hvis du gjør det riktig.
Hvis du vil overføre sekundærboligen til barnet ditt, må du være forsiktig, sånn at du ikke går på en smell: Hvis du selger en bolig du selv ikke bor i, blir du skattepliktig ved salget, i den forstand at du må skatte av gevinsten.
Hvis du for eksempel kjøper en bolig til 1.8 millioner kroner og pusser den opp for 200 000, slik at kjøpesummen blir 2 millioner kroner, skal hele dette beløpet trekkes fra salgssummen. Det som blir igjen er det skattepliktige beløpet. Hvis du i dette tilfellet selger boligen for 2.5 millioner, skal du altså skatte av de 500 000 kronene du sitter igjen med.
Både du og den som arver sekundærboligen gjør altså lurt i å sette dere inn i skattereglene som gjelder ved salg av bolig. Det samme gjelder nemlig hvis den som arver boligen velger å selge den videre. For å slippe å betale skatt ved salget, må selgeren ha bodd i boligen i minst ett år før salget gjennomføres. Dette gjelder også hvis det er din primærbolig som nedarves.
Hvis du leier ut sekundærboligen du arver, er du pliktig å skatte av inntekten, uansett om boligen er et hus, en leilighet eller en hybel. Hovedregelen er at du kun skal betale skatt av netto leieinntekt – altså at du bare skal skatte av det du sitter igjen med når utgiftene er trukket fra.
Når du leier ut sekundærboligen din skal du betale skatt av litt over 20 prosent av husleien, men du får altså fradrag for utgiftene du har tilknyttet utleie, som inkluderer blant annet kostnader ved bruk av megler, annonsering eller visninger, forsikringer, kommunale avgifter, eiendomsskatt, felleskostnader til borettslaget, strøm og oppvarming, vedlikeholdskostnader osv.
Hvis du eier flere enn fire utleieboliger, må du også regne med å betale mer i skatt. Dette er fordi skattemyndighetene betrakter dette som utleienæring, noe som innebærer at du blir beskattet med næringsinntekt på leieinntektene dine. Denne skatten ligger høyere enn skatt på kapitalinntekt, som er det du skal betale om du har fire eller færre utleieboliger.
Hvis forskuddsarven består i en fritidsbolig, for eksempel en hytte, må den nye eieren ha brukt den som fritidsbolig selv i minst fem av de siste åtte årene for å unngå å være skattepliktig ved et eventuelt salg.
Før du i det hele tatt begynner denne samtalen med familien, gjør du lurt i å sette deg inn i lovverket, og i å gjøre deg opp noen tanker selv, slik at du stiller godt forberedt til samtalene, og har etablert et godt utgangspunkt for dem. Når resten av familien så har sagt sitt, og dere har kommet til en enighet, er det viktig å skrive ned det dere har kommet overens om, eller opprette et testamente, slik at det blir minst mulig rom for feiltolkninger og splid i fremtiden.
For deg som eventuelt mottar et forskudd på arv, er det lurt å tenke nøye gjennom hva du vil bruke pengene på, sier Lavie:
– Det første jeg vil anbefale å gjøre er å betale ned eventuelle forbrukslån, refinansieringslån, eller kredittkortgjeld.
Ellers kan det være lurt å investere pengene i bolig, spare i fond, eller – for dem som er unge nok til det – å sette dem inn på en BSU-konto.
