Mange opplever å åpne nettbanken bare for å finne ut at det har forsvunnet en god del mer ut av kontoen enn man trodde. Nesten like mange har alltid tømt kontoen før lønning og må ty til kredittkortet den siste tiden. Enda flere klarer aldri å få satt av noe til sparing. Løsningen på alle disse problemene er enkel: Sette opp et godt månedsbudsjett. Har man et konkret sparemål, blir det også lettere å se hvordan man bør prioritere pengebruken for å nå målet. Lendos sparetips kan være et godt sted å starte!
– Et godt budsjett gjør det mye lettere å få kontroll på økonomien. Du skaffer deg oversikt over inntekter, utgifter, og forholdet dem imellom. Da kan du også finne ut hvilke utgifter du kan kutte for å få bedre økonomi, og passe på at du har penger til å betale regningene hver måned. Da blir heller ingen av dem sendt til inkasso, og du slipper å betale dyrere regninger enn nødvendig, sier Sharon.
Det første du må gjøre er å skaffe deg oversikt over alle inntekter og utgifter. Her er nettbanken et godt verktøy, sier Lavie:
– Der kan du se over alle inntekter og utgifter fra forrige måned, for eksempel. Så gjelder det å ta tak i de utgiftene du ser at du kan påvirke. De fleste av oss har vel noen svin på skogen: for mye klær, for hyppige take away-måltider, for mange taxiturer eller litt vel romslig underholdningsbudsjett.
Budsjettet må gjerne justeres de første månedene – det er vanskelig å treffe helt på første forsøk. Sett opp et excel-ark eller Google sheet selv, eller få hjelp av noen som kan det. Da blir det enkelt å føre inn alle inntekter, utgifter og kategorier, og å revidere dem etter hvert som det blir behov.
– Det er viktig å være realistisk: De mange småbeløpene man betaler uten å tenke så mye over det i løpet av en måned spiser gjerne store deler av budsjettet totalt sett. Mange har nok overraskende store underholdningsbudsjetter om de går dem etter i sømmene. De fleste finner ut at de kan kutte store summer med litt innsats, sier forbrukerøkonomen.
All lønn, leieinntekter og barnebidrag – alt du får regelmessig inn på konto hører hjemme her.
Her hører alle utgifter som er det samme hver måned, for eksempel:
Alle faste utgifter bør betales så snart du får lønn. Eventuelt bør riktig beløp settes over på en regningskonto, slik at du vet at du ikke kan bruke det på forbruk. Det aller beste er å opprette avtalegiro eller eFaktura på alle faste betalinger, slik at de betales automatisk hver måned. Sørg for å be om en trekkdato kort tid etter lønningsdag. Da unngår du alt av inkassokrav og regninger som baller på seg.
Er du usikker på hvor mye gjeld du har, kan du bruke gratistjenesten Lendo Gjeldsoversikt for å få oversikt. Du kan også se om du kan spare penger på å refinansiere denne gjelden.
Alt du med litt innsats kan betale litt mindre for hører hjemme her, for eksempel:
Du kan med stor sannsynlighet spare utslagsgivende summer på å undersøke alternative leverandører og velge billigere alternativer. Et godt tips er å etablere sunne middagsvaner: Lag middag fra bunnen av så ofte du kan. Det vil både helsen og økonomien takke deg for, og etterhvert også smaksløkene.
Her hører alt som ikke er strengt nødvendig til, for eksempel:
Det er selvfølgelig aldri ønskelig å kutte ut alt av fritidsaktiviteter – man skal unne seg litt kos – men om økonomien virkelig er vanskelig for tiden, kan det bli nødvendig for en periode. I det minste bør det være mulig å kutte en del. Spiser du mye på restaurant eller take away, bør du kutte her. Kanskje du bare trenger to strømmetjenester, ikke fem. Utsett ferien til økonomien er tilbake i pluss.
Du bør forsøke å spare opp en buffer til uforutsette utgifter. Hvitevarer som streiker, en mobil som blir stjålet, reparasjoner på bilen, eller nødvendige arbeidsverktøy som går i stykker. Alle disse tingene er helt nødvendige i en typisk hverdag, og alle disse tingene går etter hvert i stykker, eller blir borte. Har du en bufferkonto da, slipper du å bruke kredittkortet. Det bør være siste utvei i trange tider, ettersom du etter den rentefrie perioden må betale høye renter på beløpet.
Å sette av et månedlig beløp til sparing er alltid lurt. Uansett om du har et konkret sparemål eller ikke. Om du sparer på en høyrentekonto, tjener du penger på det. Som navnet tilsier får du høyere renter på denne enn på en vanlig sparekonto. Etter første termin får du også renters renter, og slik fortsetter det: Sparepengene dine vokser eksponentielt. Konkrete mål gjør det riktignok lettere å kutte i andre utgifter for å sette av mer til sparing, men alle bør forsøke å spare: Du tjener penger når du sparer penger. Om du har lyst til å ta det et steg videre kan du vurdere å spare i indeksfond. Over tid har det vist seg å gi en god del større avkastning enn sparing høyrentekonto.
Utsett sparing om du har dyr gjeld
Hvis du har dyr gjeld, som kredittkort eller forbrukslån, bør du prioritere å nedbetale den før du tenker på å spare. Det kan være lurt å undersøke om du kan refinansiere gjelden for å få lavere rente. Det kan det være mye penger å spare på, og du kan gjøre deg i stand til å betale ned gjelden raskere, slik at den totalt sett blir enda billigere.
SIFOs referansebudsjett
SIFOs kalkulator for forbruksutgifter er et godt verktøy for alle som skal sette opp et budsjett. Det viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold: Single, par, barnefamilier med barn i forskjellige aldre, og mange flere. Referansebudsjettet oppdateres jevnlig, og forholder seg til gjeldende prisnivå.
