Norske banker må forholde seg til klare regler for hvor mye gjeld du kan ha i forhold til inntekt. En vanlig grense er at totalgjelden (inkludert boliglån, studielån, billån, kredittkort osv.) ikke bør overstige fem ganger brutto inntekten din. Dette er en forskriftsfestet retningslinje (kjent som boliglånsforskriften, som også påvirker forbrukslån). Hva betyr det? Jo, selv om du har oppmot 100 i kredittscore (altså toppscore), vil banken si nei hvis du med det nye lånet vil ha for høy gjeldsbelastning i forhold til inntekten din. Kredittscoren tar ikke nødvendigvis fullt hensyn til disse eksakte 5x inntekt-reglene, men banken må. Derfor kan en person med utmerket kredittscore få avslag på et stort lån ganske enkelt fordi det bryter med gjeldsgraden.
Banken lager et budsjett for deg når du søker lån. De ser på inntekter opp mot utgifter (både det du oppgir og standardbeløp for kostnader til livsopphold). De tester også om du tåler en renteøkning (vanligvis legges 5 % prosentpoeng på renten for å se om du fortsatt klarer betalingene). Dette er nok et eksempel på noe kredittscore alene ikke fanger opp. Du kan ha høy kredittscore fordi du har null betalingsanmerkninger og bra inntekt, men hvis utgiftene dine er store (mange barn, høye boutgifter, etc.), kan bankens kalkyle vise at du ikke har råd til lånet du søker. Da blir det avslag, selv om scoren i seg selv var god.
Har du pant å tilby (for eksempel bolig som sikkerhet) eller stiller med egenkapital ved boligkjøp, spiller det en stor rolle for bankens vurdering. Kredittscore tar i liten grad hensyn til sikkerhet – den ser mest på din personlige historikk. Men banken kan være villig til å låne deg penger selv med middels kredittscore hvis du har 50 % egenkapital i en bolig (der bankens risiko er lav siden de kan selge boligen om du ikke betaler). Sikkerhet reduserer risikoen for banken kraftig, uavhengig av din kredittscore.
Banker er heller ikke bare tallknusere – det er ofte en saksbehandler som tar den endelige avgjørelsen. Har du vært kunde i banken lenge, kan de legge vekt på det. Kanskje har du alltid hatt penger på sparekontoen, eller de ser at lønnen din har økt jevnt over tid. Slike ting kan vektes positivt i en vurdering. Også forklaringer kan spille inn: Hvis kredittscoren din er litt lav fordi du er ung, kan banken ta et bevisst valg om å se forbi det, for eksempel ved å gi deg et lite lån og en sjanse til å bygge historikk. Dette er individuelt og varierer fra bank til bank.
To banker kan vurdere samme person ulikt. En bank kan ha fokus på bestemte kundegrupper (noen banker er mer villige til å gi forbrukslån til folk med litt lavere score, mot høyere rente). Andre er konservative og vil kun ha ”gode” kunder. Derfor kan det lønne seg å prøve flere banker om én bank sier nei. Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg – du passet bare ikke den bankens profil. For å forenkle prosessen kan du søke om lån via oss, vi sender lånesøknaden til flere banker slik at du skal få de beste betingelsene.
Kredittscoren er et nyttig verktøy og en god indikasjon på din økonomiske tillit. Men det er ikke hele sannheten. Banker ser på helheten: inntekt, gjeld, sikkerhet, utgifter og mer. Du kan dermed oppleve avvik mellom “scoren på papiret” og bankens beslutning. For å stå sterkest mulig, bør du både jobbe for en god kredittscore og samtidig ha orden på de andre faktorene – som å ha kontroll på gjelden, og rimelig balanse mellom inntekt og utgifter. Da stiller du sterkt i møte med bankens vurdering.
