Manglende historikk: Når du er 18–20 år, har du rett og slett ikke mye økonomisk historikk registrert. Kredittopplysningsbyråene vet lite om hvordan du håndterer lån og regninger, fordi du ikke har rukket å gjøre så mye av det ennå. Det gir en viss “usikkerhet” i deres øyne, som igjen gir en moderat score.
Lave eller varierende inntekter: Mange i starten av 20-årene er studenter eller i nyetablerte jobber med relativt lav lønn. Kanskje jobber du deltid, har et friår, eller lever på studielån. Lav inntekt påvirker kredittscoren negativt fordi betalingsevnen din vurderes som begrenset.
Adresseendringer: Unge flytter oftere (flytter hjemmefra, bytter bolig under studier, osv.). Hyppige flyttemeldinger kan registreres og trekke bittelitt ned på stabiliteten i scoreberegningen.
Ingen eiendeler eller formue: Eldre personer har ofte kanskje bolig, bil eller oppsparte midler. Som ung eier du sjelden noe av stor verdi enda, noe som betyr at økonomien din er uten “buffere”, rent kredittrisikomessig.
Alt dette gjør at selv en økonomisk pliktoppfyllende 19-åring gjerne får en middels eller “kan forbedres” kredittscore. Det er ikke et tegn på at du har gjort noe galt – bare at du er et ubeskrevet blad i kredittsammenheng.
Les om feil i kredittrapporten.
Betal alle regninger i tide: Det aller viktigste er å unngå negative anmerkninger. Selv om scoren din i utgangspunktet ikke er topp, kan den falle drastisk hvis du drar på deg inkasso eller betalingsanmerkninger. Sørg for å betale mobilregningen, husleien, strømmen osv. innen fristen – hver gang.
Vær forsiktig med kredittkortbruk: Mange unge får tilbud om sitt første kredittkort. Det kan være greit å ha for nødstilfeller, men bruk det ansvarlig. Sett deg en lav kredittramme og betal hele fakturaen hver måned. På den måten unngår du gjeld og renter, og du viser samtidig at du kan håndtere kreditt uten å miste kontrollen.
Opparbeid stabil inntekt: Fokuser på utdanning og jobb slik at du etter hvert får en fast inntekt. Kredittscore vil naturlig bedre seg når du går fra studentøkonomi til full lønn. Alle må starte et sted – med tiden vil inntekten din telle positivt.
Hold orden i folkeregisteret: Pass på at du er riktig registrert med adresse i Folkeregisteret. Hvis du flytter ofte, meld flytting hver gang slik at det ikke ser ut som du “forsvinner”. En kontinuitet på adressehistorikken (selv om adressene endrer seg, er det viktig at alt er formelt på plass) er bedre enn at du glemmer en folkeregistrering.
Spar opp en liten buffer: Selv på lav inntekt kan du prøve å legge til side litt oppsparing når du har mulighet. En sparekonto gir ikke direkte utslag i kredittscore, men det hjelper deg å unngå fremtidige betalingsproblemer. Og om noen år, når formuen din øker (f.eks. du har spart opp til egenkapital eller kjøper din første bolig), vil det også reflekteres positivt.
Det skjer ingen magisk forvandling den dagen du fyller et visst år, men du vil trolig se en gradvis bedring gjennom 20-årene dine. Når du har fått et par års inntektshistorikk i skattemeldingene, kanskje hatt et lite lån (f.eks. billån) og betalt det uten problemer, og unngått betalingsanmerkninger – da begynner scoren å klatre opp mot det vi kaller en god kredittscore. For noen kan det være i midten av 20-årene, for andre nærmere 30, avhengig av livsløp.
Som ung voksen vil kredittscoren din ofte starte moderat, men det viktigste du kan gjøre er å holde den ren fra negative faktorer. Tiden jobber i din favør: etter hvert som du etablerer deg med jobb og økonomisk historikk, vil kredittverdigheten din øke. Ha litt tålmodighet, følg de gode økonomiske vanene, og plutselig en dag vil du oppdage at kredittscoren din har gått fra “okay” til “kjempebra” – nettopp fordi du har blitt eldre og vist at du håndterer ansvar og gjeld.
