Det finnes flere nettbaserte tjenester som lar deg sjekke din egen kredittinformasjon. Noen av disse er helt gratis å bruke. For eksempel tilbyr vi en løsning kalt Lendo Lånehelse hvor du kan logge inn og få se kredittscoren din uten kostnad. Andre alternativer inkluderer tjenester fra kredittopplysningsbyråene selv (Experian, Bisnode m.fl.), der du gjerne kan bestille en egenrapport. Velg en seriøs aktør du stoler på. Unngå useriøse nettsider som lover gull og grønne skoger mot betaling – det skal ikke koste skjorta å se sin egen score, og grunnleggende kredittopplysninger om deg har du faktisk rett til å få gratis én gang i året.
Når du har valgt tjeneste, må du bekrefte hvem du er. I dag skjer dette som oftest via BankID, som er den tryggeste måten å verifisere identiteten på nettet i Norge. Du logger inn på tjenesten med BankID akkurat som du ville logget inn i nettbanken. Dette sikrer at kun du får tilgang til dine sensitive kredittdata.
Etter innlogging vil du gjerne bli bedt om å gi samtykke til at kredittopplysningsbyrået henter ut informasjonen om deg. Dette er en formalitet siden det er dine egne data du skal se på. Når samtykke er gitt (ofte bare ved at du klikker “OK” etter å ha logget inn), hentes opplysningene fra databaser i løpet av sekunder. Så vil du få presentert en oversikt over din kredittstatus.
Når du kredittsjekker deg selv, vil du typisk få se:
Din kredittscore: Ofte et tall, f.eks. 0–100, som oppsummerer din kredittverdighet. Noen tjenester gir også en verbal kategori som “svak”, “middels” eller “bra” kredittscore basert på tallet.
Eventuelle betalingsanmerkninger: Hvis du har noen aktive anmerkninger eller inkassosaker registrert, vil disse vises. Heldigvis vil rapporten vise “ingen betalingsanmerkninger” dersom alt er ok.
Registeropplysninger: Dette kan inkludere din folkeregistrerte adresse, alder, om du eier bolig, og lignende informasjon som er hentet inn.
Gjeld og inntekt: Enkelte selvbetjeningsrapporter viser estimert årsinntekt (fra sist tilgjengelige skattemelding) og hvor mye usikret gjeld du har registrert i gjeldsregisteret.
Les gjennom disse opplysningene nøye. Kredittscoren din gir deg en pekepinn på hvor du står – er den høy, ligger du godt an; er den lav, kan det være grunn til å iverksette noen tiltak (slik som å betale ned gjeld eller rydde opp i anmerkninger).
Hvis du oppdager at informasjonen i kredittrapporten din ikke stemmer, for eksempel en gammel gjeld som du allerede har betalt, så har du rett til å få rettet opp i dette. Du kan kontakte kredittopplysningsbyrået som har utstedt rapporten (det vil fremgå av rapporten hvilket byrå som leverer dataene, f.eks. Experian eller Creditsafe via oss). Forklar hva du mener er feil, og legg ved dokumentasjon om mulig. Å få korrigert feil i kredittrapporten kan potensielt forbedre kredittscoren din.
Det er ingen fasit, men mange velger å sjekke sin egen kredittscore et par ganger i året eller før de skal gjøre større økonomiske beslutninger (som å søke boliglån eller ta opp et større lån). Fordelen med jevnlig egen-sjekk er at du unngår overraskelser. Husk at det å sjekke sin egen kredittscore ikke påvirker scoren negativt – det registreres ikke som en “forespørsel om lån” eller lignende. Det er kun når långivere sjekker deg i forbindelse med søknader at det kan bli registrert som en kreditthenvendelse. Oppsummert er det enkelt og smart å kredittsjekke seg selv. Med noen få tastetrykk kan du skaffe deg oversikt over din økonomiske helse. Da vet du akkurat hvor du står, og kan ta grep dersom noe bør forbedres – før en potensiell kreditor gjør sin vurdering.
