Hvordan fungerer kredittsperre, og bør jeg ha det?

Hva er kredittsperre?

Kredittsperre (også kalt frivillig kredittsperre) er en tjeneste du kan aktivere for å "låse" kredittopplysningene dine. Når du har kredittsperre, vil ikke banker, butikker eller andre kunne hente kredittinformasjon om deg. Det betyr i praksis at du ikke kan bli kredittsjekket, noe som forhindrer at noen får gitt deg kreditt (for eksempel et lån, kredittkort eller kjøp på avbetaling) uten din viten.

Hensikten med kredittsperre er først og fremst å beskytte mot ID-tyveri og svindel. Hvis noen har fått tak i personopplysningene dine og prøver å bestille noe i ditt navn, vil kredittsperren stoppe dem fordi kredittsjekken blokkeres. Uten en godkjent kredittsjekk vil de fleste seriøse firmaer ikke opprette nye lån eller kreditter.

Hvordan setter man opp kredittsperre?

I Norge må du selv kontakte kredittopplysningsbyråene for å sette opp en sperre på navnet ditt. Det finnes ikke én felles knapp som sperrer alt, så du må ta kontakt med hver av de største aktørene individuelt. De viktigste byråene er Experian, Dun & Bradstreet (Bisnode), Creditsafe og Tietoevry (Infotorg). Slik gjør du det:

1. Gå til nettsiden til kredittopplysningsbyrået du vil sperre (de fleste har informasjon om frivillig kredittsperre på nettsidene sine).

2. Logg inn eller send inn skjema: Ofte kan du identifisere deg med BankID på nettsiden og legge inn sperre elektronisk. Alternativt kan du måtte sende en e-post eller brev med forespørsel.

3. Bekreft identiteten din: Hvis du bruker BankID skjer dette automatisk. Ved brev/e-post må du gjerne legge ved kopi av legitimasjon.

4. Få bekreftelse på at sperren er aktivert.

Husk at du bør sperre hos alle de store byråene for at sperren skal være effektiv. Hvis du bare sperrer hos én, kan de andre fortsatt gi ut opplysninger.

Fordeler og ulemper med kredittsperre

Fordeler: Kredittsperre gir en ekstra beskyttelse mot at noen misbruker identiteten din til å ta opp lån eller bestille ting på kreditt. Hvis du har mistet ID-papirer, opplevd ID-tyveri eller bare vil være føre var, kan en sperre gi deg trygghet. Den er også relativt enkel å oppheve midlertidig (du kan kontakte byråene for å fjerne sperren når du selv skal søke lån, og legge den tilbake etterpå).

Ulemper: Sperren stopper også deg selv fra å søke kreditt så lenge den står på. Skal du for eksempel søke boliglån, bytte mobilabonnement eller handle noe på avbetaling, må du først oppheve sperren. Det er en ekstra jobb, og du må gjerne planlegge litt siden det kan ta noen timer før sperren fjernes i systemene.

Les om hvorfor kredittscoren varierer.

Bør du ha kredittsperre?

Om du bør ha kredittsperre avhenger av situasjonen din:

• Hvis du har blitt utsatt for ID-tyveri eller mistet viktige persondokumenter: Da er svaret som regel ja – få på kredittsperre så raskt som mulig, i hvert fall midlertidig. Det kan hindre svindlere i å gjøre mer skade.

• Hvis du ikke planlegger å ta opp nye lån/kreditter på en stund: Mange velger å ha kredittsperre som en forsikring. Hvis du uansett ikke skal søke om noe, skader det ikke å ha sperren aktivert i mellomtiden. Skulle du trenge kreditt, kan du fjerne sperren da.

• Hvis du skal søke lån snart: Da er det kanskje ikke tiden for sperre, siden det vil komplisere søknadsprosesser. Du kan eventuelt vente til etter at du har fått innvilget det du trenger, og så aktivere sperren.

Kort oppsummert: Kredittsperre er et nyttig verktøy for å beskytte seg mot identitetstyveri. Det gjør at ingen kan kredittsjekke deg, og dermed får ikke svindlere opprettet ny gjeld i ditt navn. Du må selv kontakte hvert kredittopplysningsbyrå for å få satt det opp, men det er en enkel prosess med BankID hos de fleste. For mange gir det ekstra trygghet å ha sperre, mens andre synes det er unødvendig hvis de ikke opplever risiko. Uansett er det greit å vite at muligheten finnes dersom du skulle trenge det.