Hvordan foregår en kredittsjekk?

1. Samtykke og bestilling av kredittsjekk

I det du søker (ofte i søknadsskjemaet), gir du samtykke til at banken kan innhente kredittopplysninger om deg. Banken sender så en forespørsel til et kredittopplysningsbyrå som de samarbeider med. Dette skjer digitalt og automatisk i løpet av sekunder. 

2. Innhenting av data

Kredittopplysningsbyrået mottar bankens forespørsel og begynner å samle relevant data om deg:

• De slår opp din identitet i Folkeregisteret (sjekker navn, adresse, alder, sivilstatus).

• De henter siste tilgjengelige tall for inntekt og formue (fra Skatteetaten/Ligningsdata).

• De sjekker om du er registrert med usikret gjeld i Gjeldsregisteret.

• De undersøker om det ligger noen betalingsanmerkninger eller inkassosaker på deg i sine databaser.

• De ser på historiske data de måtte ha (for eksempel antall adresser du har hatt siste år, næringsinteresser etc.).

Denne innhentingen er i stor grad automatisk og tar svært kort tid. 

Les om refinansiering og kredittscore.

3. Beregning av kredittscore

Når all nødvendig info er samlet, kjører kredittopplysningsbyrået det gjennom sin scoring-modell. Dette er et dataprogram som veier de ulike faktorene:

• Betalingsanmerkning? Da går scoren ned.

• Høy inntekt? Det trekker opp.

• Mye gjeld fra før? Trekker ned.

• Stabilt bosatt over tid? Liten positiv effekt.

• Alder, formue, osv. – alt regnes inn.

Resultatet er din kredittscore, samt en kort oppsummering eller kategorisering (f.eks. “score 42 av 100 – middels kredittverdighet”). 

4. Levering av kredittrapport

Nå setter kredittopplysningsbyrået sammen en kredittrapport. Den inneholder:

• Din kredittscore og eventuelle risikoklasse.

• Notis om eventuelle betalingsanmerkninger (ja/nei, og detaljer hvis ja).

• Nøkkeltall som inntektsintervall, formue, gjeldsintervall.

• Eventuelt andre opplysninger som kan være relevante (for eksempel at du eier bolig, hvis det fremgår, eller at du har x antall kredittforhold).

Denne rapporten sendes digitalt tilbake til banken som ba om den, som regel momentant. Bankens saksbehandlingssystem mottar dataene og legger dem til grunn i videre behandling av søknaden din. 

5. Bankens vurdering

Nå har banken informasjonen. Kredittscoren din kan for eksempel være synlig som et tall på saksbehandlerens skjerm. Banken vil bruke denne informasjonen sammen med det du selv har oppgitt i søknaden (inntekt, jobb, ønsket lånebeløp, osv.). Avhengig av hvor automatisk prosessen er, kan du få nesten umiddelbart svar basert på gitte regler, eller så tar en saksbehandler en manuell titt på helheten før de gir deg svar. 

6. Varsling til deg

Samtidig som alt dette skjer, skal du motta en gjenpart av kredittopplysningen. Det vil si et brev (eller digital post) som forteller at “det er foretatt en kredittsjekk av deg i forbindelse med søknad om X”. I brevet står det hvilket byrå som leverte opplysningene og hva slags informasjon de har utlevert. Dette er din kopi for å ha innsikt i hva banken har sett. 

7. Konklusjon

Basert på kredittsjekken og øvrig vurdering får du svar på søknaden din fra banken. Hvis det blir avslag, var kanskje kredittsjekken utslagsgivende (eller andre forhold). Blir lånet innvilget, har kredittopplysningene bekreftet at alt var i orden. Uansett er kredittsjekk-delen nå ferdig – kredittrapporten om deg ligger i bankens arkiv knyttet til denne søknaden, og vil ikke bli oppdatert videre med mindre du søker noe nytt igjen senere. 

Oppsummering av prosessen

En kredittsjekk foregår i bakgrunnen når du søker om kreditt: Dine data hentes inn, scoren kalkuleres og resultatet sendes til banken. Det hele er gjerne unnagjort på sekunder, og som forbruker merker du det mest ved at du får et varsel i posten i etterkant.