Lanseringen av gjeldsregisteret betø at det ble vanskeligere for enkeltpersoner å ta opp usikret gjeld hos flere aktører parallelt. Dersom du har kredittkort eller forbrukslån, vil denne gjelden i større grad enn tidligere også bli gjort gjeldende når du skal søke om boliglån eller billån.
Gjeldsregisteret gir banker og andre som tilbyr kreditt, mer informasjon om folks gjeld og økonomiske situasjon. Dette betyr at kredittvurderingene blir grundigere, og man ser for seg at det dermed vil være med på å forebygge at nordmenn havner i gjeldsfella.
Ordningen med Gjeldsregister omfatter kun usikret gjeld som for eksempel kjøpskreditt, kredittkort og forbrukslån. Det er fordi denne gjelden ofte har en spesielt negativ påvirkning på privatøkonomien.
Bakgrunnen for loven, er at man anser det som for lett å ta på seg forbrukslån og annen gjeld uten sikkerhet.
Dette har gjort at mange forbrukere har tatt opp gjeld hos flere låneaktører samtidig, og dermed satt seg selv i en økonomisk belastende situasjon.
Med et fungerende gjeldsregister på plass, forventer man at det blir lettere for lånetilbydere å gjøre gode kredittvurderinger. Dermed minsker risikoen for at forbrukere får innvilget lån de ikke er i stand til å betjene.
Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft i 2017 (regjeringen.no/horingsnotat). Denne loven går ut på at private gjeldsinformasjonsforetak kan opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Det er regjeringen som har bestemt at slike foretak skal være privat drevet, og det er Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge.
Nordmenns forbruksgjeld er høy. Faktisk har vi samlet over 110 milliarder kroner i forbrukslån, hvor ca halvparten er kredittkortgjeld. Tallet kommuniseres årlig av finanstilsynet, og i deres rapport for 2017 kunne vi også lese at det har vært en økning i mislighold av forbruksgjeld . Denne utviklingen er en del av bakgrunnen for at det nå opprettes et gjeldsregister i Norge, og i regjeringens høringsnotat om gjeldsregisteret, står det at “Formålet med loven er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer”.
Når bankene vurderer hvor mye du som privatperson kan låne, uten å ta pant i for eksempel bil eller bolig, hjelper Gjeldsregisteret bankene å gi det fulle bildet av innvilget eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at en låntaker ikke har muligheten til å ta opp et større totalt lånebeløp enn han eller hun har mulighet til å betjene.
Gjeldsregisteret hjelper lånetilbyderne i å få et betydelig utvidet informasjonsgrunnlag, når de skal vurdere hvor mye man kan låne. I tillegg til finansforetakene, har også kredittopplysningsselskapene, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå tilgang til Gjeldsregisteret.
Mange nordmenn lurer på hvor mye lån de kan få i forhold til inntekt, og det er i fremtiden viktig at man også tar innvilget kreditt med i regnestykket, når man skal beregne hva man har mulighet til å låne. Overser man dette, risikerer man å få en ubehagelig overraskelse når svaret på lånesøknaden kommer.
En mer grundig kredittvurdering, og et utvidet informasjonsgrunnlag betyr alt i alt en bedre sikkerhet for deg som låntaker.
Ved å begrense muligheten til å ta opp mer lån enn du kan betale, minsker også sannsynligheten for at du havner i en vanskelig økonomisk situasjon.
Tidligere risikerte man å få innvilget et større lån enn det som var forsvarlig, da bankene ikke hadde mulighet til å se om du for eksempel hadde et eller flere forbrukslån.
Norske husstander har de siste årene hatt høyere gjeldsvekst enn inntektsvekst, og selv om andelen forbruksgjeld er relativt liten, gjør de høye rentenivåene at denne gjelden anses som spesielt belastende for norske husholdninger.
Det er viktig å være oppmerksom på at Gjeldsregisteret også synliggjør ubenyttet kreditt. Det betyr at kredittkort du aldri har tatt i bruk, for eksempel, vil kunne medføre at du får mindre i boliglån.
Et ubevisst forhold til hva du har i innvilget kreditt, kan dermed i verste fall gjøre det vanskelig å oppnå husdrømmen.
Vi anbefaler derfor å gå gjennom det du har av usikret gjeld, si opp ubenyttede avtaler og klippe eventuelle ubrukte kort, dersom du planlegger å søke om boliglån for eksempel.
Dersom du har mye gjeld fra før, bidrar Gjeldsregisteret til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere gjeld.
Sharon Lavie, forbrukerøkonom i Lendo er tydelig på at forbrukerne bør ta grep for å hindre at for eksempel kredittkort hindrer dem i å få oppfylt boligdrømmen.
- Har du kredittkort du ikke bruker bør du avslutte kortet, og klippe det i to. Det kan også være lurt å redusere kredittrammen på kortene du eventuelt beholder.
- Vi opplever at veldig mange ikke har kontroll på hvor mange kredittkort de har eller hvilken kredittramme det er på kredittkortene de har. Og anbefaler alle å sjekke gjelden sin i Gjeldsregisteret.
Har du flere dyre smålån, bør du vurdere å samle disse til ett billigere lån. På den måten kan du spare penger, og bli fortere gjeldfri.
I utarbeidelsen av den nye gjeldsinformasjonsloven, har man også vært nødt til å kaste et blikk på hvordan personvernet ivaretas når gjeldsopplysninger skal deles.
I høringsnotatet fra Barne- og likestillingsdepartementet, fremgår det blant annet at en av hovedinnvendingene mot gjeldsregisteret er at tiltaket er for inngripende personvernmessig.
Fordi man anser den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, har man konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig.
I høringsnotatet står det at “Departementet er etter dette kommet til at tiltaket er relevant, nødvendig og formålsmessig, og ikke vil medføre inngrep i personvernet som står i misforhold til den samfunnsnytten som kan oppnås.
Det er særlig lagt vekt på at det er tale om opplysninger av moderat følsomhetsgrad, at utleveringen kan skje på en sikker måte og at risikoen for misbruk, kopling eller spredning til uvedkommende er liten”.
Alle personer med usikret gjeld blir søkbare i den nye gjeldsregisteret. Med usikret gjeld, mener man at det ikke er noen pantesikkerhet i hus, bil eller andre eiendeler av verdi.
Gjeldsregisteret påvirker ikke bare de som ønsker å ta opp lån, det påvirker også de som utsteder usikrede lån og kredittkort.
Selv om de ikke er lovmessig pålagt å innhente opplysningene i Gjeldsregisteret før de innvilger et forbrukslån, forventer man at bankene tar i bruk Gjeldsregisteret når de utfører kredittvurdering.
I henhold til finansavtaleloven, har kredittyter plikt til å fraråde kredittsøker å ta opp lån som han eller hun ikke vil være i stand til å betale tilbake. Dette betyr at hvis bankene kan se at du allerede har et eller flere forbrukslån eller kredittkort, kan de avvise lånesøknaden.
Når det gjelder boliglån, har bankene plikt til å avslå søknaden dersom kundens betjeningsevne ikke er god nok. Det betyr at Gjeldsregisteret ikke bare påvirker hvorvidt bankene kan tilby deg forbrukslån eller kredittkort, men det påvirker hvorvidt du kan få innvilget boliglån.
Hvis du har behov for forbrukslån eller andre kredittprodukter, kan det være en fordel å sørge for at du har gjort hele regnestykket. Før man stiller spørsmålet “hvor mye kan jeg låne?”, er det greit å svare på “hvor stor er min totale gjeld?”.
Man skal ikke kunne ta opp mer lån enn at man tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng uten at det går utover evnen til å dekke normale utgifter til livsopphold.
Det er heller ikke mulig å låne mer enn fem ganger sin egen inntekt. Hvis du for eksempel har en årslønn på kr 500 000, vil maks lånebeløp være 2,5 millioner.
Men, hvis du allerede har et forbrukslån på kr 50 000 og ubrukt innvilget kreditt på kr 100 000, kan banken redusere det du får innvilget i lån med kr 150 000.
Banken må i tillegg gjøre en vurdering av om du evner å nedbetale forbrukskreditt med høy rente, samtidig som du nedbetaler et boliglån.
