Det finnes om lag 325 000 aksjeselskap og i overkant av 500 000 enkeltpersonforetak registrert i Brønnøysundregisteret. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er de fleste virksomhetene i Norge relativt små, og under 20 prosent har 5 eller flere ansatte.
Kapitalbehovet kan variere, men de aller fleste bedrifter trenger på ett eller annet tidspunkt å tilføre midler – enten til drift eller til investeringer. Mange gründere har behov for et lån i forbindelse med oppstart av en ny bedrift, men har lite sikkerhet å stille for banken. De fleste banker ønsker imidlertid en eller annen form for garanti for pengene de låner ut. Gjør man et grundig forarbeid og samler nødvendig dokumentasjon i forkant av en søknad, er det likevel ikke umulig for et firma i oppstart å få innvilget et bedriftslån. Det finnes også alternativer til et tradisjonelt banklån, såkalt crowdfunding – eller folkefinansiering som det kalles på norsk.
Et bedriftslån kalles også foretakslån eller næringslån, og er enkelt forklart et lån som går inn i bedriftens økonomi. Pengene man låner går enten direkte til å finansiere driften, eller til å gjøre investeringer som kan styrke firmaet. Eksempler på slike investeringer kan være nytt utstyr som kan sette bedriften i stand til å utvide tjenestetilbudet sitt. Et vaskefirma som investerer i en lift vil for eksempel kunne utvide tilbudet sitt med utvendig vinduspuss, fordi de kommer seg opp i høyden.
I likhet med når man tar opp et lån som privatperson, er det også for bedriftslån viktig at man har tenkt godt gjennom hva man skal bruke pengene til og hvor mye man faktisk trenger å låne. Ikke minst er det viktig at man har en godt gjennomtenkt plan på hvordan man skal betale tilbake det man låner. For å sikre en solid økonomi i firmaet sitt, er det viktig at man har god kontroll på pengeflyten, og ikke gjør større investeringer uten at man er relativt sikker på at det vil betale seg.
Er du gründer og helt i startgropen for firmaet ditt, er det viktig at du har en forretningsplan som tar høyde for uforutsette hendelser av både det positive og det mer utfordrende slaget.
Når du som privatperson låner penger til å kjøpe bolig, er det vanlig at banken tar pant i boligen din. Det betyr at de “eier” en prosent av huset ditt helt til du har betalt tilbake det du skylder dem, og er bankens garanti for at de kommer til å få tilbake pengene sine. Et sikret bedriftslån fungerer på samme måte, ved at banken får pant i for eksempel varelageret til bedriften din.
Dersom firmaet ditt eier lokalet dere holder til i, kan det også være aktuelt at banken tar pant i dette. Har du verdier å stille som sikkerhet for banken, kan du som regel regne med å få bedre betingelser, med andre ord lavere rente, for bedriftslånet ditt.
Har du ikke noe å stille som pant eller sikkerhet for et bedriftslån, er alternativet å ta opp et usikret lån. Dette kan sammenlignes med et forbrukslån for privatpersoner, og renten på et slikt lån er som regel høyere enn for et sikret bedriftslån. Det krever mer å få innvilget et usikret bedriftslån, fordi banken løper en langt høyere risiko. For eksempel vil du kunne bli bedt om å dokumentere lønnsomheten til firmaet og kunne vise til at bedriften har en god driftshistorikk.
Noen bedrifter leverer tjenester og ikke fysiske produkter, og har dermed ikke noe som banken kan ta pant i. De kan likevel bli vurdert som egnet for et usikret lån dersom de kan vise til at bedriften er lønnsom, har god inntjening og dermed høy betjeningsevne på et lån.
Et alternativ til sikret eller usikret bedriftslån, er å ta opp et forbrukslån som privatperson og deretter låne disse pengene videre til bedriften sin. Fordelen med dette er at det er enkelt, du trenger bare å dokumentere at du er betalingsdyktig og ikke har betalingsanmerkninger. I tillegg får du pengene inn på konto etter kort tid. Velger du å ta opp et privat forbrukslån, er det imidlertid svært viktig at du har en god plan på hvordan disse pengene skal tilbakebetales, fordi du står personlig ansvarlig for at lånet ikke misligholdes. Ikke minst er det viktig å tenker godt gjennom hvor mye penger du har behov for og ikke låne over evne.
Så hva ser banken på når du søker finansiering til bedriften din? Dersom du ikke søker om et bedriftslån knyttet til oppstart, men derimot søker om lån for å utvide eller øke kapasiteten til bedriften, ser banken først på hvilke økonomiske resultater bedriften kan vise til. De ser også på de driftsmessige resultatene.
Banken vil også beregne i hvilken grad bedriften vil være i stand til å betjene lånet, for å sikre at de månedlige avdragene blir betalt. Det kan også være aktuelt å se nærmere på om bedriften har et inntjeningsgrunnlag også i tiden fremover, altså om det er et marked for den type varer eller tjenester som er hovedinntekten til bedriften. De fleste banker vil aller helst også ha sikkerhet eller pant i noe, eller krever at eieren eller aksjonærene stiller som kausjonister for lånet.
Det er noen faktorer som øker sannsynligheten for at du skal få et positivt svar på en søknad om et bedriftslån. Å vise at du har god oversikt over alle deler av bedriftens økonomi er et godt utgangspunkt.
Hva pengene du låner skal gå til er også relevant. Skal lånet dekke en kostbar investering som banken kan ta pant i, eller skal pengene gå til daglig drift? Har du et oppdatert budsjett, kan det være en idé å inkludere dette når du søker om bedriftslån. Da gir du långiveren muligheten til å se at du har en langsiktig plan for bedriften og bedriftens økonomi.
Dersom du har muligheten til å innhente og sammenligne flere tilbud på et bedriftslån, vil det mest sannsynlig resultere i bedre betingelser og penger spart for firmaet ditt. Hvor mye du må betale i omkostninger og renter på et lån vil variere fra bank til bank, og for et firma kan dette bety mye. Særlig mindre bedrifter som er dårligere rustet for svingninger i markedet de opererer i, kan ha stor nytte av å spare inn på låneutgifter. Det finnes per i dag ingen egen sammenligningstjeneste for slike lån, men Forbrukerøkonom i Lendo, Sharon Lavie, oppfordrer likevel bedriftskundene til å ta i bruk de verktøyene som Lendo gir privatkunder som skal ta opp forbrukslån.
– Å gå for det første og beste lånetilbudet vil som regel ikke resultere i gunstige betingelser. Lånekunder som har dårlig tid, er et “lett bytte” i den forstand at de har tidspress for å løse opp i den økonomiske floken sin og derfor må ta til takke med et lån som totalt sett koster dem mer. Det aller beste tipset er derfor å sørge for å ha tid til å innhente flere ulike tilbud, og deretter gå grundig gjennom disse, sier hun.
Så hvordan kan man best mulig sammenligne de ulike tilbyderne av bedriftslån? Søknaden bør sendes til banker som tilbyr det låneproduktet som er mest relevant for deg og din bedrift. Deretter må du gå gjennom de ulike tilbudene og se på den renten du har fått tilbud om og hvilke andre kostnader som påløper, som for eksempel etableringskostnader og termingebyr.
Dersom du skal søke om et bedriftslån med sikkerhet, som pant i eiendom eller varelager, vil de fleste av de store bankene i Norge kunne gi deg et tilbud om nedbetalingslån med lang løpetid, en kassakreditt eller en bankgaranti som du kan benytte når du for eksempel skal kjøpe varer.
I tillegg tilbyr enkelte av de store bankene såkalt factoring. Kort fortalt innebærer det at banken gir bedriften et lån med en låneramme som tilsvarer den summen den har utestående hos sine kunder. Dette gir rask tilgang på pengene som bedriften kan forvente å få inn, men tilbudet har en relativt høy kostnad i form av renter og gebyrer.
Folkefinansiering er i vinden, men hva betyr det egentlig? På engelsk kalles det crowdfunding, og er kort fortalt en måte å skaffe kapital på ved at enkeltpersoner går sammen om å støtte prosjektet ditt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser. Så langt har folkefinansiering i Norge stort sett dreid seg om private formål eller innsamlingsaksjoner, men markedet for crowdfunding er i ferd med å profesjonaliseres. Wikipedia skriver at «Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad. I 2018 passerte folkefinansiering i Norge for første gang 100 millioner. Innenfor crowdfunding var det lån og aksjer som økte mest.»
Fundingpartner er en crowdfundingaktør som kobler personer som ønsker å investere penger for å oppnå avkastning, med bedrifter som trenger lån. Bedriftene er nøye utvalgt og analysert, så investorene kan ta gode valg om hvor de vil sette sine penger. Dersom du ønsker å søke om et bedriftslån, fyller du ut en søknad på nettsiden. Både bedrifter med og uten sikkerhet kan søke om bedriftslån hos Fundingpartner.
