Alle banker krever rente, på alle typer lån – fra kredittkort til boliglån: Det koster penger å låne penger. Det vi kaller renter er altså kostnaden for lånet. Grunnen til at bankene opererer med renter er sammensatt, sier forbrukerøkonom i Lendo, Sharon Lavie:
Rentenivået i Norge styres av styringsrenten til Norges Bank. Den bestemmer prisen norske banker må betale for kortsiktige lån. Styringsrenten er nå på vei opp etter rekordlave rentenivåer under pandemien, som følge av at kjøpekraften i samfunnet er for sterk, og sterkere inflasjon enn Norges Bank er komfortable med.
Alle som låner ut penger tar en risiko. Rentene skal også kompensere for den. Det er den beregnede risikoen de tar ved å låne ut penger til individuelle søkere som fører til de største forskjellene i rentesatser.
Banken skal også tjene litt på lånet, og tar derfor et påslag.
Med unntak av banker som spesialiserer seg på lån med høy risiko og høy rente, kniver bankene om å tilby den laveste renten. Du trenger riktignok ikke å sammenligne alle de tre faktorene når du sammenligner lån. Det holder å sammenligne den effektive renten de ulike bankene tilbyr.
Det er også viktig å sammenligne lånetilbud fra flere banker. Det er store variasjoner i rentenivå hos forskjellige banker, også innenfor samme lånemarked. Og avhengig av størrelsen på lånet, kan kun få prosentpoeng utgjøre store forskjeller når det gjelder lånets kostnad.
Før du tar opp lån, bør du ha kontroll på begrepene nominell og effektiv rente. Oftest oppgir bankene den nominelle renten først. Den gir deg ikke presis informasjon om hva lånet vil koste, eller riktig sammenligningsgrunnlag om du skal velge mellom flere banker.
– Nominell rente er rentesatsen ekskludert gebyrer og avgifter. De aller fleste lån har ekstrakostnader i tillegg til renten. Derfor er det den effektive renten du må sammenligne. Den inkluderer alle ekstrakostnader, og gir deg det mest presise estimatet, både for hva den totale prisen på lånet blir, og for hvor høye terminbeløpene blir, forklarer Lavie.
Renten oppgis i prosent. Vanligvis skrives renten som X % p.a. («pro anno» – latin for «per år»). Dette kalles rentefoten, eller rentesatsen. Om renten er fem prosent per år ser den altså slik ut: 5 % p.a.
– Hvis du låner 1000 kroner med en rente på 5 %, betaler du i løpet av året 50 kroner i renter. Den totale summen du betaler tilbake blir altså 1050 kroner. Ved større lån og høyere renter vil dette gi store utslag. Det er med andre ord svært viktig å være bevisst renten, og lete etter den laveste, sier Lavie.
Bankens risiko, altså risikoen for at banken ikke skal få tilbake pengene sine, er den faktoren som har mest å si for rentesatsen du kan få på lånet. Kredittkortlån innebærer høy risiko for banken, og har derfor høy rente. På den andre enden av skalaen: Når banken innvilger et boliglån kan de ta sikkerhet i boligen, og på den måten redusere risikoen betraktelig. Derfor har boliglån mye lavere rente enn usikrede lån, som kredittkort og forbrukslån.
– Rentesatsene varierer også mellom forskjellige banker som tilbyr samme type lån, og mellom individuelle søkere i samme bank. Du kan få lavere rente på et forbrukslån i én bank, enn i en annen. Det samme gjelder boliglån, billån, og alle andre typer lån. Bankene vurderer selv søkere individuelt og gir dem ofte en «kredittscore». Den vil kunne påvirke hvilken rente du kan bli tilbudt, forklarer forbrukerøkonomen.
Når bankene vurderer kredittscoren din, innhenter de informasjon om din økonomiske historie. De sjekker om du har betalingsanmerkninger, om du har pågående inkassosaker, de ser på inntekten din, og undersøker hvor mye gjeld du har fra før av. Har du betalingsanmerkninger eller pågående inkassosaker er svaret som oftest «nei». Scorer du lavt bare på de andre faktorene, vil du sannsynligvis få innvilget et lån, men da gjerne med relativt høy rente.
– De gode nyhetene er at det er fullt mulig å forbedre kredittscoren. Betalingsanmerkningene forsvinner når du gjør opp for deg, det samme gjør inkassosakene. Har du flere kredittkort kan du også bedre kredittscoren din ved å redusere antallet, sier Lavie.
Inntekten kan være vanskeligere å gjøre noe med, men det er absolutt verdt et forsøk. Du kan gå til sjefen og be om lønnsøkning eller du kan jobbe ekstravakter om mulig. Sjansen for en lønnsforhøyelse som monner er riktignok størst om du bytter jobb. Har du mulighet til det, er det vel verdt å sende noen søknader.
Forbruket kan kanskje reduseres? Det vil nok ikke påvirke kredittscoren, men sett opp et månedsbudsjett. Klarer du å holde deg til det, vil du snart nok ha stødigere økonomi!
Her kan du kredittsjekke deg selv, og finne din egen kredittscore!
Det vanligste i Norge er å velge et lån med flytende rente. Rentenivået følger da styringsrenten til Norges Bank: Heves den, vil også din rente bli høyere. Om den senkes blir renten din lavere. Flytende rente har historisk vist seg å være det lønnsomme valget, og er fortsatt å anbefale, selv med styringsrenten på vei opp. Den er ventet å flate ut i 2024, for så å synke noe igjen. Da er rentenivået fortsatt lavt, sammenlignet med årene før 2010.
Med et fastrentelån binder du renten i tre, fem eller ti år. De heldige som bandt renten rett før det ble kjent at styringsrenten skulle heves, sparer nok en del på det i noen år fremover. Nå er det litt sent å følge etter, ettersom fastrentelånene også har blitt påvrket av styringsrenten.
– Hvis du foretrekker å betale ekstra for forutsigbarhet i utgifter og økonomi, kan likevel et fastrentelån være det rette for deg: Da vet du hva du skal betale hver termin i overskuelig fremtid, men du vil høyst sannsynlig betale mer for lånet enn for et lån med flytende rente, sier Lavie.
Det kan være verdt å undersøke om du kan refinansiere fastrentelånet til en annen bank, for å få et lån med flytende, lavere rente. Du vil måtte betale deg ut av avtalen, men med tilstrekkelig lav rente på det nye lånet kan du spare på et bankbytte.
– Når du innfrir og avslutter et fastrentelån før avtaleperioden er over, blir det beregnet overkurs eller underkurs. Overkurs oppstår om du innfrir på mens markedsrenten er lavere enn fastrentelånet ditt. Det innebærer et rentetap for banken: Du må betale rentedifferansen ganger gjenværende bindingstid, sier Lavie.
Si at markedsrenten ligger på fire prosent, din fastrente ligger på fem prosent og resterende bindingstid er tre år. Differansen mellom din fastrente og markedsrenten er én prosent. Med et boliglån på to millioner, er rentedifferansen 20 000 kroner. Regnestykket blir som følger:
20 000 x 3 = 60 000
I dette tilfellet må du altså betale banken 60 000 kroner i erstatning for tapte renter.
Hvorvidt du sparer på dette trekket eller ikke, kommer helt an på markedsrenten. Synker den tilstrekkelig de neste tre årene, vil du spare på det. Om den i sum stiger i løpet av de neste tre årene, vil du tape på det.
– Dersom markedsrenten er høyere enn fastrenten din oppstår det underkurs. Da er det banken som skylder deg penger, ut ifra det samme regnestykket: Rentedifferansen ganger resterende år av bindingstiden, forklarer forbrukerøkonomen.
Når du setter penger inn på en sparekonto i banken, gjelder det samme som når du låner penger av banken: Du får litt igjen for at banken får «låne» dine penger. Jo lenger de får låne pengene – altså jo lenger du lar dem stå på konto – desto raskere vokser beløpet du får igjen. Grunnen til det er at du ikke bare får igjen rentene, men også renters rente.
Før du setter i gang med sparingen, bør du vite følgende: Sparekontoen lønner seg for hvert år som går, men sparepengene vokser først mye om du lar de stå i flere tiår. Helst bør du også jevnlig sette inn penger, slik beløpet med tiden blir høyt nok til at rentesatsen utgjør en ordentlig forskjell.
– Du bør ikke bruke noe særlig av pengene på sparekontoen om du vil dra nytte av rentene. Om du først er inne på tanken om en sparekonto, bør du også vurdere å spare i aksjefond. Historisk sett har avkastningen over tid vært høyere i fond enn på vanlige sparekonti, sier Lendos forbrukerøkonom.
Renters rente oppstår ved at rentene på beløpet du opprinnelig satte inn i banken har stått der et år. Da beregnes det en ny rentesats, ut fra det nye beløpet på kontoen din: Beløpet du opprinnelig satt inn, pluss renten.
På den måten vokser sparepengene dine eksponentielt, år for år. Det gjelder med andre ord også å finne den beste renten når du leter etter sparebank, men i motsatt retning: Nå bør du finne den høyeste renten. De aller fleste banker tilbyr sparing i en høyrentekonto. Det første du bør gjøre er riktignok å undersøke om du kvalifiserer til forskjellige spesialavtaler, for eksempel BSU-sparing, råder Lendos forbrukerøkonom til slutt:
– Er du under 34 år gammel og ikke har kjøpt bolig, er det aller beste å spare i en BSU-konto. Gjennom «Boligsparing for ungdom» får du nemlig bankenes gunstigste rente. I tillegg får du penger igjen på skatten – rundt 5000 kroner – dersom du sparer over et gitt beløp i året – gjerne rundt 25 000 kroner. Her er det altså mye penger å tjene på å spare.
