Slik kan økt styringsrente påvirke deg

Hver gang Norges Bank annonserer hva styringsrenten blir, er det mange som venter i spenning. Du har kanskje sett overskrifter i media som omtaler at Norges Bank setter opp eller ned styringsrenten. Å høre at styringsrenten øker kan oppleves som litt skummelt, men hva innebærer det egentlig og hvordan påvirker det oss?

Det er Norges Bank, sentralbanken i Norge, som bestemmer hva styringsrenten skal være. På deres nettsider står det at «Styringsrenten i Norge er renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp – en kvote».  Altså er styringsrenten renten som sentralbanken setter ved innskudd fra bankene. Dette påvirker dermed hva bankene får i rente, som igjen påvirker oss som kunder av bankene.

Styringsrenten har de siste årene vært relativt lav. Høsten 2018 ble renten for første gang satt opp siden våren 2011. I 2020 ble renten satt ned, før den gradvis har økt siden slutten av 2021 og gjennom hele 2022 og 2023.

Norges Bank er sentralbanken i Norge. Den ble opprettet i 1816 av Stortinget, og skal sikre økonomisk stabilitet i Norge. Sentralbanken har flere viktige funksjoner, blant annet enerett til å utstede pengesedler i Norge. I tillegg er Norges Bank «bankenes bank» som gir lån og tar imot innskudd fra andre banker.

Styringsrenten er den renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og er en «felles rente» for alle norske banker som igjen er styrende på mange områder i økonomien, derav navnet styringsrente. Å gjøre endringer i styringsrenten er det viktigste virkemiddelet Norges Bank har for å påvirke og stabilisere norsk økonomi. Den skal bidra til å påvirke hvordan det norske markedet forholder seg til nedgangstider og oppgangstider, og er tilpasset den økonomiske situasjonen i Norge til enhver tid. I teorien kan styringsrenten endres når som helst, men normalt settes renten i hovedstyrets rentemøter som foregår hver sjette uke.

Styringsrenten har vært historisk lav de siste syv årene, noe som igjen har påvirket lommebøkene våre. Den lave styringsrenten har blant annet gjort at privatpersoner får mer penger på konto, for eksempel ved at man har hatt lave renter på lån og har måttet betale mindre til bankene – som gir mer penger til overs å bruke på andre ting. Det er også dette som er noe av begrunnelsen for at Norges Bank har satt ned renten.

Når den økonomiske veksten i Norge er lavere enn forventet og man ser tendenser til økt arbeidsledighet, setter Norges Bank ned renten for å stabilisere økonomien. Som en følge av dette får vi bedre råd, og når vi får mer penger, bruker vi mer penger. Enkelt forklart er resultatet av dette et økt behov for arbeidskraft, det vil være mer penger i omløp, og man kan forvente vekst i økonomien. At styringsrenten deretter settes opp, kan være et resultat av denne veksten.

Til tross for at lav styringsrente med første øyekast ser og høres lukrativt ut, har det også noen ikke fullt så positive konsekvenser. En lav styringsrente betyr at den norske økonomien gjør det dårligere. Dette har blant annet konsekvenser for lønnen til arbeidstakere, hvor lønningene ikke vil stige like mye som man er vant til. I tillegg får man ikke like mye for sparepengene man har stående i banken, fordi innskuddsrenten er lavere.

Endringer av styringsrenten påvirker og er med på å avgjøre minimumsgrensen for rentene bankene setter. Når Norges Bank endrer styringsrenten, betyr det ofte at bankene følger etter og endrer på sine innskudds- og utlånsrenter. Lave renter bidrar ofte til større låneopptak. Høyere renter har derimot ofte motsatt effekt. Renten som vi betaler for å låne penger av banken kalles markedsrente. Markedsrenten endres hele tiden, i motsetning til styringsrenten som holdes stabil mellom Norges Banks rentemøter.

Det er ikke garantert at alle banker endrer sin rente i takt med endringer i styringsrenten. Hvor mye bankene øker renten med, varierer også. Konkurranse mellom bankene og eventuell press fra kunder er med på å påvirke dette. Hvis det er høy konkurranse mellom bankene, kan noen banker velge å vente med å øke sin utlånsrente.

I tillegg vil det ta litt tid fra Norges Bank gjør endringer i styringsrenten til det vil påvirke deg direkte. Bankene plikter å gi deg beskjed minst seks uker før endringene kan skje ifølge finansavtaleloven. Etter hvert vil likevel styringsrenten fra Norges Bank være avgjørende for bankenes utlånsrente og hvor mye du må betale i boliglån.

Da Norges Bank satte opp styringsrenten i mars 2019, var det flere banker som annonserte at de kom til å følge etter og øke sin boliglånsrente. Endringer i styringsrenten har vanligvis  ikke like stor påvirkning på forbrukslån. Renten på usikret gjeld er ofte allerede relativt høy og ofte påvirkes ikke disse på samme måte av styringsrenten, men det kan ha en effekt over tid.

– Endringer i styringsrenten påvirker normalt ikke forbrukslån, men en renteheving påvirker den totale økonomien. Generelt kan en en økning føre til at folk får dårligere råd, som gjør det vanskeligere å sitte med stor gjeld. De siste årene har boligprisene vært svært høye, og man kan se for seg at det er mange som sitter på store lån, forklarer Sharon Lavie, Forbrukerøkonom i Lendo. 

Hvis man får problemer å håndtere gjelden sin som et resultat av rentehevingen, kan det i verste fall resultere i at man pådrar seg større gjeld i form av forbrukslån for å dekke kostnadene. Dette kan være lite lønnsomt ettersom forbrukslån er relativt dyre lån, og man risikerer at man ender opp med enda større gjeld man ikke kan betjene.

– Derfor er det viktig at du går gjennom økonomien din, før rentene økes, og starter nedbetaling av de med høyst rente. På den måten kan du sørge for at privatøkonomien tåler renteoppgangen, legger Sharon til.

Norges Bank publiserer Pengepolitisk rapport hvert kvartal. Denne inneholder blant annet informasjon om rentebanen, altså Norges Bank prognose for styringsrenten fremover. Det er mange faktorer som avgjør styringsrenten, og man kan ikke med sikkerhet si hva den fremtidige styringsrenten blir. Rapporten viser derfor hvordan Norges Bank tror at utviklingen vil bli de nærmeste årene. Hvis vi ser på tallene fra den siste rapporten vil styringsrenten øke videre fremover. 

Selv om det er fornuftig å ha en buffer stående på sparekontoen dersom du har mulighet til dette, bør du likevel prioritere å betale ned på dyre forbrukslån først. Fordi du betaler mer i renter på dyre lån enn du får betalt i renter på en sparekonto, vil dette lønne seg på sikt.

Når det gjelder hvilket lån man skal prioritere å betale ned på først, er Sharon Lavie klokkeklar: Du bør betale den dyreste gjelden først.