Boliglån – Låne penger til bolig

Et boliglån er som oftest løsningen for deg som drømmer om egen bolig. Det er dyrt å kjøpe bolig og de færreste av oss er så heldige å ha hele kjøpesummen stående på konto. Derfor er det vanlig at boligeiere sitter på gjeld i form av boliglån. 

Et boligkjøp er en av de største økonomiske transaksjonene du gjennomfører i løpet av livet. Derfor er det viktig å sette seg inn hva et boliglån er, hva som kreves av deg som lånetaker, forskjellige typer lån, og ikke minst forskjellige betingelser hos de ulike lånetilbyderne, før man forplikter seg til et lån. 

Store norske leksikon sine nettsider sier at et «boliglån er først og fremst en betegnelse på lån som privatpersoner tar opp for å kjøpe seg bolig. Boliglån er langsiktige lån med pant i fast eiendom, som regel den boligen som er blitt finansiert ved hjelp av lånet».

Fordi man tar pant i boligen ved boliglån, går boliglån inn under betegnelsen sikret lån. Til sammenligning innebærer usikrede lån som forbrukslån at banken ikke har denne sikkerheten. Derfor er ofte usikrede lån dyrere, og det lønner seg å ha en kortere nedbetalingstid. Normal nedbetalingstid for boliglån er vanligvis 20 til 30 år, men man kan betale ned lånet raskere om man ønsker og har mulighet til det. Det finnes flere typer boliglån, hvor forskjellen ligger i hvordan lånet nedbetales. 

For privatpersoner er det vanlig å skille mellom nedbetalingslån og rammelån, og nedbetalingslån er det vanligste. Ifølge Store norske leksikon er rundt 80 % av alle boliglån fra bankene nedbetalingslån. For nedbetalingslån kan du velge mellom to forskjellige profiler for hvordan du nedbetaler lånet. Disse kalles serielån og annuitetslån. 

Serielån innebærer at man betaler like store avdrag på lånet hver termin, for eksempel hver måned, i tillegg til rentene på det gjenstående lånebeløpet. Fordi gjelden blir mindre ettersom du betaler ned på lånet, vil også rentene bli lavere, og dermed vil det totale terminbeløpet gradvis bli lavere. Det betyr at terminbeløpene vil være høyest i begynnelsen av låneperioden, og deretter bli lavere og lavere. 

For annuitetslån er det derimot hele terminbeløpet som holdes konstant, og du betaler et fast beløp hver termin til lånet er tilbakebetalt. I begynnelsen av låneperioden betaler man ofte mer i renter enn i avdrag på lånet. Når lånet begynner å reduseres vil du etter hvert betale en større andel i avdrag enn renter. 

I tillegg til nedbetalingslån har vi rammelån, også kalt boligkreditt. Rammelån er det mest fleksible lånet du kan ha, men har ofte høyere rente sammenlignet med nedbetalingslån. Et rammelån innebærer at lånerammen settes ut fra verdien av den pantsatte eiendommen. Her kan man benytte lånet etter eget ønske, der du betaler rente på den delen som er benyttet. I tillegg kan du selv bestemme når og hvor store avdrag du vil betale. 

Når man tar opp et lån i banken krever dette at du tilbakebetaler lånet over tid. I tillegg må du betale renter og gebyrer. Dette gjelder også for boliglån. Rentene fra banken oppgis i nominell og effektiv rente. Nominell rente er kun det du betaler for å låne penger. Effektiv rente inkluderer den nominelle renten i tillegg til alle gebyrer som medkommer. Det er altså den effektive renten du bør ta utgangspunkt i. Den forteller hva du faktisk betaler for lånet. 

Etableringsgebyr, termingebyr og depotgebyr er blant de kostnadene som vanligvis legges til et boliglån, og som spiller inn når du skal regne ut hva den effektive renten på ditt boliglån blir. Termingebyr er bankens beregnede administrasjonskostnader knyttet til lånet ditt, og etableringsgebyr dekker oppstarten av lånet ditt. Depotgebyr er et beløp som banken tar for å administrere sikkerhetsstillelsen for lånet. 

Ved boliglån må man også betale tinglysingsgebyr. Dette er et gebyr du betaler til staten for tinglysing av dokumenter, i dette tilfellet for notering av bankens pant i boligen. Tinglysingsgebyr for pant i eiendom varierer blant annet ut fra om det er en bolig i borettslag eller selveierbolig. 

Når du skal ta opp et boliglån er det viktig å sette seg inn i hva lånet vil koste deg og hvor stor innvirkning det vil ha på din privatøkonomi. Du bør aldri låne mer enn du evner å betale. I tillegg bør du ta hensyn til de andre faste og variable utgiftene dine. Banken har frarådningsplikt og kan anbefale deg å ikke ta opp et lån. I disse tilfellene bør du følge deres råd, selv om det kanskje betyr at du må utsette kjøpet av drømmeboligen din.

Det er altså to grunnleggende kategorier som de fleste typer lån faller inn i – sikrede og usikrede lån. Boliglån er sikrede lån fordi banken tar sikkerhet i boligen din. Altså skulle du ikke klare å tilbakebetale det du har lånt av banken, kan banken kreve at du selger boligen din for å klare å tilbakebetale lånet ditt. 

Derimot er usikrede lån, lån hvor banken ikke har den samme sikkerheten dersom du ikke skulle klare å betale tilbake lånesummen. Forbrukslån er et slikt lån. Et forbrukslån innebærer høyere risiko for banken ved at de ikke har sikring i et panteobjekt – for eksempel bolig eller bil. Dermed er bankens eneste garanti for at du tilbakebetaler lånet, at du faktisk betaler i tide. Det er også derfor et forbrukslån er dyrere enn andre lån. Banken tar betalt for risikoen de tar gjennom å gi deg høyere rente på lånet ditt. Din betalingsevne vil dermed være avgjørende for hvor mye lånet ditt vil koste, og dette er en vurdering som gjøres individuelt for hver person som søker om lån. 

Sammenlignet med et boliglån, har forbrukslån svært høy rente. Derfor anser mange forbrukslån som et dårligere alternativ til boliglån. Du har heller ikke mulighet til å låne like store summer med et forbrukslån som ved et boliglån. Når man gjør store investeringer som boligkjøp, lønner det seg derfor å finansiere dette ved hjelp av et langsiktig lån som løper over mange år. Det vil alltid ha større fordeler å sitte på gjeld i form av boliglån, fremfor dyr gjeld som kredittkort og forbrukslån.